Utgangspunktet er interessant nok. Michael Jackson er fortsatt en av populærkulturens mest omdiskuterte skikkelser, og debatten rundt anklagene mot ham har pågått i flere tiår. Årets portrettfilm i «Michael» har da også gått som varmt hvetebrød på verdens kinoer de siste månedene.
Serien samler intervjuer med tidligere aktorer, etterforskere, forsvarsadvokater, journalister og personer fra Jacksons innerste krets, deriblant blodfans, som ikke kommer så godt ut av denne dokumentaren. I tillegg brukes omfattende arkivmateriale fra nyhetssendinger og politiaksjoner, blant annet ransakingen av Neverland Ranch i 2003.
Det er lite å utsette på selve produksjonen. Serien er profesjonelt laget, intervjuene er godt gjennomførte, og historien presenteres på en ryddig måte. Regissør Nick Green forsøker også å balansere framstillingen ved å gi plass til både dem som mente Jackson var skyldig og dem som fortsatt forsvarer ham.
Problemet er at serien sjelden tilfører noe nytt.
Lite nytt å by på
For seere som har fulgt saken gjennom årene, vil mye av innholdet føles kjent. Hendelsesforløpet rundt Gavin Arvizo, Martin Bashirs kontroversielle dokumentar og den påfølgende rettssaken har vært grundig dokumentert i bøker, artikler og tidligere dokumentarer. Serien lover et innblikk «på innsiden» av rettssaken, men avslører få nye detaljer som virkelig endrer forståelsen av saken.
Dermed oppstår spørsmålet om hvorfor denne dokumentaren eksisterer akkurat nå. Michael Jackson døde i 2009, og rettssaken ligger mer enn tjue år tilbake i tid. Når serien heller ikke kommer med vesentlige nye opplysninger eller avsløringer, blir den stående som enda en gjennomgang av en historie som allerede har blitt fortalt mange ganger.
Det mest interessante bidraget kommer definitivt fra Vincent Amen, som arbeidet for Jackson før politiet slo til mot Neverland. Hans fortelling gir et mer personlig perspektiv enn mange av de øvrige intervjuobjektene, og hans gradvise endring i synet på Jackson tilfører serien noe av den spenningen som ellers mangler. Undertegnede måtte trykke på pause, å tenke litt etter dette intervjuet.
Grei intro til en av tidenes kjendissaker
Flere av intervjuene bygger opp under argumenter og påstander som publikum sannsynligvis har hørt før. Selv om serien forsøker å være balansert, blir resultatet tidvis en oppramsing av kjente fakta fremfor en dypere analyse av hvorfor saken fortsatt vekker så sterke reaksjoner.
For nye seere som ikke kjenner historien, kan «Michael Jackson: The Verdict» fungere som en grei introduksjon til en av de mest omtalte rettssakene i moderne underholdningshistorie. Serien gir en oversikt over hendelsene og lar ulike stemmer komme til orde. Men for dem som allerede har sett tidligere dokumentarer eller lest om saken, er det lite som gjør denne produksjonen nødvendig.
Til syvende og sist er «Michael Jackson: The Verdict» en kompetent, men overflødig dokumentarserie. Den er godt produsert og forsøker å være rettferdig i sin framstilling, men mangelen på nye perspektiver gjør at den aldri blir særlig engasjerende. Når rulleteksten kommer, sitter man igjen med følelsen av at dette er en historie som allerede er fortalt (og fortalt bedre) flere ganger tidligere.
Konklusjon – En solid nok dokumentar for dem som ønsker en oppsummering av rettssaken, men den tilfører for lite nytt til å rettferdiggjøre sin eksistens.