Å prøve å forutsi hvordan et Oscar-løp vil utvikle seg et helt år i forveien er ofte meningsløst, men vi gjør det likevel. Dette er ikke et forsøk på å treffe helt riktig. I stedet går vi gjennom noen av de store favorittene som allerede nå sikter mot statuetter, og ser på hva som taler for – og imot – dem. Det viktigste er selvfølgelig alltid at filmen er god, men historisk sett er ikke kvalitet alene nok for en plass på Oscar-gallaen.
Om denne treffsikkerheten innfrir, gjenstår å se.
The Odyssey (Christopher Nolan)
«Odysseen» skildrer en manns lange kamp for å komme hjem til familien sin – så det er altså Christopher Nolan som står bak filmatiseringen. Med «Oppenheimer» vant Nolan både for beste film og beste regi, noe som antyder to ting foran «The Odyssey»: han vil neppe vinne igjen, men han har fortsatt Akademiets oppmerksomhet.
Akademiet er ofte litt gjerrig med blockbusters og gir sjelden mer enn et par av dem plass i de større kategoriene. For etablerte regissører handler det derfor først og fremst om å ikke underprestere. Nolans «Tenet» kunne for eksempel ha fått mer oppmerksomhet – ikke minst fordi den ble sluppet under pandemien da de fleste andre storfilmer ble utsatt – men filmen var ganske enkelt ikke sterk nok. Til slutt ble det bare to nominasjoner til tross for liten konkurranse.
Med tanke på kildematerialet og suksessen med «Oppenheimer» er det imidlertid mindre sannsynlig at det samme skjer igjen.
Digger (Alejandro G. Iñárritu)
I 1986 hadde «The Color of Money» premiere, noe som ble Paul Newmans første seier på Oscar-utdelingen – bare ett år etter at han ble tildelt en æres-Oscar. Hans motspiller var selvfølgelig en ung Tom Cruise. Nå er det 40 år senere, og Cruise har selv nettopp mottatt en æres-Oscar og forventes å være en sterk utfordrer til å faktisk vinne for sin rolle i «Digger».
Det høres nesten for godt ut til å være sant, men «Digger» har alle ingrediensene som kreves for en Oscar-kampanje: en rolle med stort skuespillrom og en regissør i Alejandro G. Iñárritu («Birdman», «The Revenant»). Ifølge testvisninger vil Cruise dessuten være nesten ugjenkjennelig bak tung sminke – noe som alltid tiltrekker seg Akademiet.
Dune: Part Three (Denis Villeneuve)
Når det gjelder sjansene i de tyngre kategoriene, er det både fordeler og ulemper for finalen i «Dune»-trilogien. I løpet av Oscar-gallaens snart hundreårige historie har bare to filmserier fått tre nominasjoner for beste film: «Gudfaderen»-trilogien og «Ringenes herre»-trilogien. Utover disse har bare én annen tredje film i en serie blitt nominert – «Toy Story 3» (den seriens eneste nominasjon for beste film).
Tommelfingerregelen er vanligvis at jo flere deler en serie har, desto mindre engasjert blir Oscar-utdelingen. «Star Wars» kom aldri tilbake til de større kategoriene etter originalfilmen. Den tredje «Avatar»-filmen falt nylig ut av løpet for første gang i serien. «Knives Out»-serien har riktignok vært pålitelig i manus-kategoriene, men den tredje filmen, «Wake Up Dead Man», gikk glipp av nominasjonen for første gang.
Det er en tøffere utfordring for «Dune Part 3». Men samtidig er det en mulighet for at Akademiet rir videre på en «Ringenes herre»-lignende bølge og bruker finalen til å belønne hele trilogien. I tillegg er en premiere i desember ofte bedre strategisk, da filmen ligger ferskt i minnet når avstemningen starter. Hvis den lever opp til forventningene, er sjansen fortsatt god for at Villeneuves trilogi blir den tredje i historien der alle delene presterer stort.
Jack of Spades (Joel Coen)
Joel Coens andre film uten broren Ethan. Begge Coen-brødrene mistet noe da de begynte å lage sine egne filmer. Ethan tok med seg humoren og alle de merkelige, men minneverdige birollene, og Joel tok med seg kunnskapen om hvordan man lager en god film.
«Jack of Spades» er et gotisk mysterium som utspiller seg i Skottland på 1880-tallet, med Josh O’Connor i hovedrollen. I motsetning til Joel Coens forrige soloprosjekt, en filmatisering av Macbeth, ser dette ut til å være en originalhistorie.
Tone-messig kan dette ende opp nesten hvor som helst – fra mørk komedie til rent drama. Hvis den lener seg mer mot det uvanlige, i tråd med noen av Coens tidligere verk, kan det bli vanskeligere å få Akademiets oppmerksomhet. Samtidig pleier de å ha en svakhet for velskapte historiske dramaer fra sine favorittregissører.
Wild Horse Nine (Martin McDonagh)
Martin McDonagh er tilbake etter at både «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» og «The Banshees of Inisherin» leverte sterkt på Oscar-utdelingen. «Wild Horse Nine» har Sam Rockwell, John Malkovich og Steve Buscemi i hovedrollene og utspiller seg i Chile i 1973, hvor den følger CIA-agenter på et tillitskrevende oppdrag.
Vi kan forvente en mørk komedie i typisk McDonagh-stil – og muligens enda en konkurrent i Oscar-kappløpet.
Narnia (Greta Gerwig)
Greta Gerwigs filmer har blitt nominert til beste film tre ganger på rad nå, noe som kan være et problem for hennes nye filmatisering av «Narnia». Før eller senere pleier Akademiet å ønske å spre oppmerksomheten, og et fantasyeventyr basert på barnebøker er generelt sett lettere å hoppe over.
Samtidig er dette Netflix’ store høstsatsing. Filmbransjen elsker Gerwig, og Netflix elsker å drive kampanje frem mot Oscar-utdelingen. Strømmetjenesten har ikke gått glipp av en nominasjon til beste film på nesten ti år og vil trolig gjøre alt for å holde den rekken i live. Det gjelder både «Narnia» og neste film på listen.
The Adventures of Cliff Booth (David Fincher)
David Fincher hadde en uvanlig bom med «The Killer», men denne gangen ser forutsetningene for priser bedre ut. Quentin Tarantino står for manuset til oppfølgeren til sin egen «Once Upon a Time in Hollywood», som ga Brad Pitt en Oscar for rollen som Cliff Booth.
Det er et veldig uvanlig prosjekt som først nesten hørtes ut som en vits, men det eksisterer – og Netflix vil sannsynligvis satse stort frem mot prisutdelingssesongen. Finchers navn i seg selv strekker seg kanskje ikke alltid helt lenger, men sammen med Tarantino og Pitt endres spillereglene markant. Dette er hva Fincher har valgt å satse på i stedet for neste film på listen.
The Social Reckoning (Aaron Sorkin)
En oppfølger til «The Social Network» – men uten David Fincher. Allerede der er det et spørsmålstegn.
Aaron Sorkin har mistet noe av momentumet sitt siden han begynte å regissere sine egne manus, men han klarer likevel ofte å holde seg med i Oscar-kappløpet. Å vende tilbake til en film som mange mener burde ha vunnet for beste film (i stedet for «The King’s Speech») kan i seg selv styrke oppfølgerens sjanser.
I tillegg markerer filmen Mikey Madisons første hovedrolle etter seieren for «Anora», og Wunmi Mosakus oppfølger etter nominasjonen for «Sinners». Denne gangen er det Jeremy Strong, nylig nominert for «The Apprentice», som spiller Mark Zuckerberg. Hvorfor ikke Jesse Eisenberg? Det svaret kan komme senere.
At «The Social Reckoning» skulle nå samme nivå som «The Social Network» virker usannsynlig. Men samtidig bygger filmen på en serie artikler fra Wall Street Journal som avslørte Facebooks samfunnspåvirkning – et høyt aktuelt tema som gir materialet tyngde, forutsatt at Sorkin unngår sine verste tendenser som forteller.
Jesse Eisenbergs musikalkomedie (Jesse Eisenberg)
Ok, Eisenberg har selv sagt at han takket nei til å returnere i «The Social Reckoning» fordi han nå har en mye mer negativ oppfatning av den virkelige Mark Zuckerberg. Samtidig er det tvilsomt om han i det hele tatt hadde hatt tid.
Han har nemlig skrevet, regissert og produsert (sammen med Emma Stone) en musikal, hvor han også står for både tekst og musikk til sangene.
Filmen blir oppfølgeren til «A Real Pain», som ga ham en Oscar-nominasjon for beste originale manus og en seier til Kieran Culkin i kategorien beste mannlige birolle. Etter testvisninger i august ble filmen beskrevet som en eksentrisk karakterstudie som raskt blir en mørk komedie. Publikum skal ha brølt av latter og ment at Julianne Moore og Paul Giamatti er verdige konkurrenter.
Toy Story 5 (Andrew Stanton)
Ingen «Toy Story»-film har gått glipp av prisen for beste animasjonsfilm siden kategorien ble innført, og «Toy Story 4» er en av Pixars mest kritikerroste filmer det siste tiåret. Samtidig har sjangeren generelt hatt et noe svakere momentum de siste årene – det er ingen tvil om at «Toy Story 5» ville ha feid gulvet med fjorårets animasjonsfilmer.
Forventningene til «Toy Story» er alltid urimelig høye. Men filmen trenger ikke å nå helt opp til tidligere toppnivåer for likevel å bli en stor favoritt.
Andrew Stanton regisserer, etter tidligere å ha vært medforfatter til alle filmene i serien – og dermed også blitt nominert for manusene til den første og tredje filmen. Han har også skrevet og regissert «Finding Nemo» og «WALL-E», som begge ble belønnet med Oscarer og dessuten ble nominert for manusene sine. Stantons eneste feilskjær så langt er «Finding Dory», som riktignok ble godt mottatt, men ikke nådde de samme høyder som hans tidligere verk.
Pixar er ikke like dominerende som før – men når en ny «Toy Story»-film har premiere, lytter fortsatt hele bransjen.
Les også: Streamingtips: Her kan du se alle kortfilmene som vant under Oscar-utdelingen
Les også: Marvel fastsetter premieredatoer – helt frem til 2029