Man bør være forsiktig med å gå inn i en film med forutinntatte meninger. Samtidig finnes det prosjekter hvor terskelen er så lav at selv en person i koma kunne hoppe over den.
Melania er et slikt prosjekt.
Et «intim portrett» av en av verdens mest omtalte politiske figurer høres rimelig lovende ut på papiret. Resultatet er imidlertid overraskende kjedelig og under gjennomsnittet. Selv når du ikke forventet noe bedre. «Melania» er ikke forferdelig på den morsomme, katastrofale måten som i det minste gir deg noe å le av. Den er bare forferdelig. Du vet, når all luften går ut av en film i første akt, og resten blir liggende og gisper etter pusten.
Det er lett å klage seg gjennom en anmeldelse av en film du virkelig ikke liker. Men jeg skal prøve å gjøre noe annet. Jeg må si at jeg nesten angrer på at jeg var så ivrig etter å se den. Før virket det som en morsom ting å gjøre, men så viste det seg å være like frustrerende som å klø på en umoden kvise. Du vet at det ikke vil føre til noe, men du fortsetter likevel i håp om at det vil gi deg en slags tilfredsstillelse.
Man kunne ha laget et portrett av en kvinne som er gift med verdens mektigste idiot. Melania har erfaringen og har vært i offentlighetens søkelys i årevis uten noen gang å bli virkelig forstått. Hun har lenge fremstått som et paradoks i designerhæler – overeksponert i Maga-manien, konstant fotografert, men unnvikende og aldri virkelig til stede.
Det vi får i stedet, er selvforherligelse der alt som kunne vært interessant, er blitt polert bort. «Melania» er en skrytefull konstruksjon som hun selv produserer, mens Amazon betaler regningen.
Virkelig jævlig kjedelig
Filmen følger Melania Trump i ukene før hennes mann Donald Trumps innsettelse som president i 2025. Den skildrer hennes forberedelser til rollen som USAs førstedame for andre gang. Vi får følge henne til møter, seremoniplanlegging og livet bak kulissene ved maktovertakelsen i Det hvite hus.
«Melania» er en film som hevder å ville vise oss personen bak myten. Som dokumentar er den imidlertid nesten kriminelt feig. Den går på tå rundt alt som kunne gjort innholdet det minste engasjerende, som klasseutflukter, performativ femininitet og ekteskapet som offentlig institusjon. I stedet for å utforske noe av dette, holder filmen seg på respektfull avstand og beundrer sin egen ramme. Den stiller ingen spørsmål. Utfordrer enda mindre. Tar minimalt med risiko.
Filmen mangler fullstendig egen argumentasjon og virker å famle rundt i et intellektuelt vakuum. Et tomrom hvor tanker og empati stadig blir overvurdert, mens to grandiose selvbilder blir ytterligere næret.
Det mest ødeleggende for oss seere er hvor kjedelig filmen er. Ikke stille – bare virkelig jævlig kjedelig. Melania er gjennomsyret av den typen kjedsomhet som oppstår når det antydes at noe av verdi er i ferd med å dukke opp (husk metaforen med kviseklemmen) – men selv etter nesten to timer skjer det aldri.
Melania Trump er dårlig til å spille seg selv
Under min apatiske observasjon av maling som tørker, blir det etter hvert smertefullt tydelig hvor dårlig Melania Trump er til å spille seg selv. Hver replikk er en klisjé, hvert ansiktsuttrykk er innøvd. Ikke engang når hun paraderer rundt i sin angivelig beroligende oase Mar-a-Lago, gjør hun det naturlig. Ansiktet hennes er stivt, men det vandrende blikket avslører den eneste tanken hun ser ut til å ha: «Ikke se inn i kameraet, ikke se inn i kameraet».
Filmen er strukturert som et selvportrett, et forsøk på å mytologisere seg selv. Men den forblir merkelig kald og tom. Melania som person virker helt frakoblet. Ikke reservert, men avstengt. Ikke elegant distansert, men rett og slett fraværende. Filmen plasserer henne i sentrum, lyser henne opp med sitt mest flatterende lys – og klarer likevel ikke å fremkalle det minste spor av personlighet. Selv ikke når hun snakker trist (tror jeg) om sin avdøde mor, føles følelsene hennes ekte.
Dette er kanskje filmens mest utilsiktede ironiske poeng. Filmen ønsker å overbevise oss om hovedpersonens betydning, men også om hennes menneskelige varme. Samtidig avslører den hovedsakelig hvor hardt den jobber med dette, bare for å mislykkes fullstendig. Gjennom kunstig dramaturgi, merkelige sangvalg (ja, YMCA, blant annet) og gjentakende symbolske bilder, blir vi lurt til å tro at denne keiseren har klær. Spoileradvarsel: mennesket er nakent.
En helt unødvendig dokumentar
Visuelt er filmen selvfølgelig ikke stygg. Tvert imot, den er veldig opptatt av å være smakfull på den upersonlige måten som folk med mye penger ofte forveksler med stil. Belysningen er flatterende, omgivelsene skinner, og hver krik og krok ser ut til å ha blitt polert for å gjenspeile prestisje.
Kameraet glir sakte gjennom skinnende interiører og dveler ved dyre tilbehør. Men fotografering kan ikke bære en film som mangler substans. Til slutt blir overflaten bare en annen måte å distrahere fra det ekkoende tomrommet under.
De unaturlig stiliserte kamerabevegelsene er ispedd flere nærbilder av Melanias pumps enn noen med rimelighet kan forvente. Helt malplasserte Super 8-sekvenser er klippet inn i filmen, som et forsøk på å antyde en kunstnerisk kvalitet som ingen kjøper.
Brett Ratner er ansvarlig for det som bare tentativt kan kalles regi, men som egentlig bare handler om å kuratere en fasade. En gang hyllet i Hollywood, er han nå mest kjent for sitt lange eksil etter anklager om seksuell trakassering. Her gjør han et comeback som ingen har bedt om.
En dokumentarfilm trenger ikke å være briljant, men den bør i det minste kunne rettferdiggjøre sin egen eksistens. Parodien «Melania» mislykkes fullstendig selv i det. Den glir gjennom sine 100 minutter uten noen skarphet eller det minste spor av nysgjerrighet. Filmen mangler fullstendig sin egen begrunnelse og famler rundt i et intellektuelt vakuum.
Hvis jeg skulle prøve å formulere filmens nytte for menneskeheten, ville den minne mest om flatlus. Ikke akkurat dødelig, men helt unødvendig. Fremfor alt etterlater den en vedvarende ubehagelig følelse i form av kløe og irritasjon, som dessverre ingen voksing i verden kan bøte på.
Filmen må gis en karakter, og får derfor en én – mer av plikt enn av overbevisning. Melanias hår kan ta noe av æren for denne beskjedne karakteren. Det forblir tross alt på hodet hennes gjennom hele filmen, noe som er mer konsistent enn noe annet denne produksjonen klarer å oppnå.
Kort om «Melania»
Regissør: Brett Ratner
Medvirkende: Melania Trump, Donald Trump, Hervé Pierre, Adam Lippes
Sjanger: Dokumentar
Spilletid: 1 time og 44 minutter
Strømmes på: Prime Video
Vurdering: 1/5