En militæringeniør (Alan Ritchson) som lider av psykiske problemer etter å ha overlevd et angrep i Afghanistan, ønsker å hedre sin døde bror ved å fullføre den tøffe rangeropplæringen. Brødrene hadde denne planen sammen, og nå er han fast bestemt på å gjennomføre den. Det er et rørende utgangspunkt for drama, og det brukes effektivt gjennom hele filmen.
Med bare et nummer, 81, gitt ham av militæret som identitet, er han klar til å ta utfordringen. Testosteronnivået er på topp når sinn og kropp blir satt på prøve. Kommandantene sparer ikke en eneste feiging for ydmykelse når de kryper gjennom gjørme og klatrer over hindringer. Dette er kjente typer scener, men de er laget med riktig sans for hva publikummet til en machofilm ønsker.
Rå og ekte panikk
Den siste testen kalles «dødsmarsjen», og selv om 81 anses som en byrde på grunn av traumet sitt, er han en av de utvalgte som skal gjennomføre den. Historien om den ensomme som blir tvunget til å lære å være en del av et fellesskap, har også blitt brukt før, men nok en gang viser manusforfatteren at han vet hvordan man gjør klisjeer engasjerende. Det alltid tilstedeværende ekkoet av 1980-talls-filmer av denne typen er sjarmerende.
I villmarken møter gruppen en fiende som de snart innser ikke er en del av den falske øvelsen. Nå begynner en kamp for å overleve som er nervepirrende å oppleve, selv som publikum.
Det er ikke et sekund med hvile mellom angrepene. De nådeløse naturkreftene er hindringer på heltenes vei til sikkerhet, og en umenneskelig og tungt bevæpnet krigsmaskin er konstant i hælene på dem. Panikken føles rå og ekte.
Hardtslående og nervepirrende actionscener
Ritchson er skreddersydd for å være en moderne Arnold Schwarzenegger i en film som føles veldig lik klassikeren «Predator» fra 1987 når det gjelder historien. Hans harde blikk og muskuløse kroppsbygning kompletteres av en evne til å levere kule replikker. Han er ikke en imponerende skuespiller, men han klarer likevel å gi de emosjonelle utbruddene akseptabel troverdighet.
Siden ingen av karakterene er utviklet i dybden, forsvinner de fleste av de andre skuespillerne i skyggen av denne «larger than life»-stjernen. Dette blir en ulempe når vi forventes å bry oss om gruppen overlever eller ikke, men hardtslående og nervepirrende actionscener kombinert med intens spenning holder meg fengslet fra begynnelse til slutt.
Filmen gjør det sjangeren krever.
En film som er perfekt for en guttekveld
Kameraarbeidet er dynamisk med raske panoreringer, og klippingen er kvikk. Disse teknikkene forsterker intensiteten i den konstante faren og får virkelig adrenalinet til å pumpe.
Jeg synes ofte at Netflix-actionfilmer er for polerte til å virkelig slå meg ut, men dette er et av unntakene. Omgivelsene er skitne, og det er ingen sensur når kroppsdeler blir revet av eller skutt av. Alt dette kommer best til sin rett i en virkelig svett tur i et militærkjøretøy omgitt av eksplosjoner.
«War Machine» er en actionfilm som alle fans av sjangeren bør gjøre seg selv en tjeneste og se. Den er perfekt for en guttekveld med iskald øl og masse potetgull.
Den endelige kampen vil garantert få hele gjengen til å heie på helten i testosteronfylt ekstase. Mitt retrohjerte jubler, og jeg vil se denne filmen mange ganger. Jeg vil ha en oppfølger veldig snart.
Kort om filmen: «War Machine»
Regissør: Patrick Hughes
Medvirkende: Alan Ritchson, Stephan James, Blake Richardson, Dennis Quaid
Sjanger: Sci-fi/action/krig
Spilletid: 1 time og 46 minutter
Premiere: 6. mars 2026
Strømmes på: Netflix
Vurdering: 3 av 5