De fleste som er interessert i religion og/eller interiørdesign kjenner vel til begrepet «shakere»? De var en av mange kristne grupper som emigrerte til USA for å utøve sin religion i fred, og ble også kjent for sitt møbelhåndverk.
Ekstremt godt laget, håndskårne tremøbler, hvis stilige og minimalistiske former skulle påvirke Bauhaus og til og med skandinavisk etterkrigsdesign.
«The Testament of Ann Lee» handler om den religiøse Shaker-gruppen og hvordan dens leder, Mother Ann, reiste med en gruppe menighetsmedlemmer fra England til New England, området nord for New York, for å etablere menigheten i USA og spre evangeliet.
Mother Ann – Jesu gjenkomst
Ann Lee (Amanda Seyfried fra «Mamma Mia!») ble født i Manchester i 1736, forklarer disippelen Mary (Thomasin McKenzie), hvis fortellerstemme ledsager bildene. Som ung kvinne blir Ann medlem av den religiøse sekten Wardley Society, en avlegger av kvekerne. Der vier hun seg helhjertet til sekten og møter sin fremtidige ektemann Abraham (Christopher Abbott). Paret får fire barn, men det ender i tragedie når alle dør før de fyller ett år.
Sektens ledere, James og Jane Wardley, bruker sang, dans og rytme under ritualene sine for å oppnå religiøs ekstase, en praksis som kvekerne misliker og tar avstand fra. Navnet Shakers er derfor en forkortelse av Shaking Quakers, som blir navnet på den religiøse bevegelsen som Mother Ann grunnlegger i USA.
Etter traumet med barna blir Ann innlagt på et hjem, hvor hun får religiøse visjoner. Hun blir brakt tilbake til sekten og leder en liten gruppe som er villig til å reise over Atlanteren til USA, mens Wardleys blir igjen. Hun blir Mother Ann, Guds budbringer, den kvinnelige manifestasjonen av Kristus. Hun er løftet om Jesu gjenkomst.
Imidlertid vil en av hennes visjoner vise seg å være sektens fremtidige undergang (i dag er det bare tre medlemmer igjen). Hun krever at menigheten lever i sølibat. Dette fører til at mannen hennes forlater henne, og unge medlemmer som ønsker å gifte seg, blir tvunget til å forlate sekten. Medlemstallet blir fylt opp gjennom rekruttering og adopsjon av barn. Når den amerikanske staten til slutt setter en stopper for organisasjoners adopsjon av mindreårige, faller medlemstallet, men dette skjer lenge etter Mother Anns død og filmens slutt…
«The Testament of Ann Lee» er en suksesshistorie som fremhever sektenes idealer om rettferdighet. De forkynner likestilling mellom kjønn og etniske grupper. Menigheten driver fredelig handel med indianerne. De bytter varer med andre menigheter. Selvfølgelig lider de urettferdighet selv i det nye landet, men deres stoiske utholdenhet får dem til å kjempe videre og vokse.
Amanda Seyfried skinner absolutt i sin rolle – og for en stemme!
Filmen er nesten utelukkende fokusert på Mother Ann, i den grad at de andre karakterene forsvinner i bakgrunnen. Hennes bror William (Lewis Pullman) har til oppgave å rekruttere medlemmer, mens John Townley (Jeremy Wheeler) mottar et religiøst kall i en humoristisk og minneverdig scene hvor fingeren hans tar ledelsen og peker ut stedet for deres amerikanske bosetning.
Men det er Seyfried som bærer filmen, og det gjør hun med glans. Seyfried er en naturkraft. Hun dominerer filmopplevelsen fullstendig. Jeg kjøper fullstendig hennes religiøse overbevisning og urokkelige tro på hennes forbindelse til Gud. Hennes karisma og evne til å overbevise andre er like fortryllende som de er skremmende i sin kraft. Hun har også en fantastisk stemme, og filmen kan kalles en musikal, siden en så stor del av den består av sang.
Musikken er komponert av Daniel Blumberg, som blander originale Shaker-salmer med nyskrevet materiale, og skaper en unik lytteopplevelse. De rytmiske bevegelsene og utpustene er smittende, og man forstår tiltrekningen til denne formen for religiøs tilbedelse. Rytmene føles gamle, urtidlige, primitive og middelalderske. En blanding av alt. Jeg får nesten en vikingfølelse. Dansenumrene må også nevnes her, også inspirert av virkelige seremonier.
En vakker og drømmeaktig fest for øynene
Visuelt er filmen en fest for øynene, takket være William Rexers kinematografi. Vakkert og drømmende i 70 mm-format. Kostymene, dekorene og scenografien er også en fryd for øyet (selv om bakgrunnene, husene og landskapene i horisonten kunne vært litt mer realistiske). Filmen er regissert av norske Mona Fastvold, som også har skrevet manuset sammen med Brady Corbet («Brutalisten», «Vox Lux»). Filmen er spilt inn i Göteborg og omegn, samt på Østindiamannen Götheborg i Eriksberg.
Filmen vil imidlertid ikke appellere til alle. De to timene og 17 minuttene føles til tider lange. Valget om å la en forteller forklare handlingen så detaljert føles unødvendig, som om filmskaperne ikke helt stoler på at publikum kan bearbeide informasjonen fra bildene. Dette skjer imidlertid mest i filmens første akt (den er delt inn i tre kapitler).
«The Testament of Ann Lee» er en nisjefilm. Unik. Og hvis du vil nyte en av årets beste skuespillerprestasjoner, har du kommet til rett sted.