Man må ha levd under en stein om man aldri har fått med seg minst et avisoppslag rundt den såkalte Bolivia-saken for en del år siden. Historien om de tre norske jentene på 17,18 og 21 år fikk enorm medieoppmerksomhet. De tre ble stoppet på flyplassen i Bolivia, for så å bli anklaget for å forsøke å smugle kokain hjem til Oslo. Denne serien er såkalt «inspirert av», men åpenbart også nokså lik, denne historien.
Ida, Michelle og Cecilie ender til slutt opp i et boliviansk kvinnefengsel, dømt til et liv bak murene, uten særlig hjelp fra norske myndigheter som ikke har noe utleveringsavtale med Bolivia. Vi følger jentene i perioden før, under og etter dommen i det som er en sterk, emosjonell og tidvis tankevekkende skildring av ungdommelig naivitet, dumdristighet og selvsagt – skyld og uskyld.
Tre forskjellige historier
Allerede tidlig i første episode blir det påpekt av stemmen til karakteren Ida – “Spør du hver og en av oss om hva som egentlig skjedde, vil du få tre forskjellige svar”. Historien om de tre norske jentene legger allerede her lite skjul på at vi kanskje aldri vil få den fulle og hele sannheten, ei heller i denne serien.
Det blir derfor tidlig klart at “Flukten fra Bolivia” ikke er noe forsøk på verken sannhetssøken eller det å tilføre noe særlig nytt inn i faktabanken rundt saken. Serien tar seg da heller bryet med å skildre menneskene i og rundt saken – jentene og deres nærmeste.
Det er hovedsakelig Ida som står mest i sentrum her. Hun er den som tilsynelatende visste minst og som sammen med kjæresten Cecilie kan synes å ha blitt lurt av den tredje, Michelle. Men – hvem visste egentlig hva, og hvor mye visste noen av dem? Kan man i det hele tatt egentlig stole på noen, selv blant de man ser på som sine nærmeste venner?
Knallsterk hovedrolle
I rollen som Ida står «Drømmer»-hovedrollen Ella Øverbye. Hun viser med bravur hvorfor hun også stjal i hvert fall undertegnedes hjerte i Haugeruds Gullbjørn-vinnende dramaperle. Øverbye har en innsugende kraft i sin tilstedeværelse og oppviser en empatisk fremstilling av Ida som virkelig gjør henne til et menneske og en karakter som historien kan spinnes rundt.
De to andre kvinnene spilles av mer ukjente navn. Cecilie spilles av Lisa Marie Hovden, mens Josephine Tetlie er Michelle. Sistnevnte er spesielt lik den faktiske tiltalte i saken, og det levner liten tvil om hvem som skal være hvem i dette dramaet.
Underveis i fengselsoppholdet, blir Ida kontaktet av en norsk gravejournalist for det nye mannemagasinet Alfa. Joakim, spilt av Jakob Oftebro, ender opp med å bruke enorme pengesummer, tid og egeninnsats for å forsøke å hjelpe Ida, resulterende i at en livsfarlig flukt fra Bolivia etter hvert blir igangsatt.
Danske Tommy (Joachim Fjelstrup) hjelper til på flukten, mens mamma Wenche etter hvert overtaler Ida til å la sin nyfødte sønn hentes hjem til Norge mens Ida forsøker å få lovlig hjemreise. Birollene spilles også veldig godt av samtlige og tilfører ytterligere menneskelighet til den brutale historien.
Menneskelige skildringer som berører
Noe av det beste med “Flukten fra Bolivia” er eksempelvis måten kvinnefengselet skildres på. Her ser vi hvordan kvinnene forsøker å komme seg igjennom hverdagen og hvor livet i fengselet er som et selvgående økosystem. De livnærer seg ved å selge hjemmelagede ting – alt for å tjene penger fordi absolutt alt dreier seg om nettopp det å betale for ting der inne. Alt koster noe, enten det er en telefonsamtale, dopapir, mat, klær og andre “goder”.
Episodene pensler også fint innpå kontraster, som mellom Norge og Bolivia, forskjellene i rettssystemet, etikk og moral, samt hvor lett vi nordmenn “dømte” de tre kvinnene. Til slutt fremstår likevel “Flukten fra Bolivia” litt for pent, pyntelig og ukritisk i sin skildring av tre kvinner som tross alt er dømt for sine ugjerninger. Man skulle gjerne sett enda mer brodd mot både de tre kvinnene selv, inkludert “snille” og empatiskapende Ida.
Måten media og norske myndigheter ikke tok godt nok tak i saken på, er også en side ved saken man gjerne skulle sett fått større plass. Slik ting som dette fremstilles, er dette stort sett lagt lengre bak i historiens periferi. Til slutt er “Flukten fra Bolivia” en fin og solid produksjon, med gode skuespillerprestasjoner og menneskelige skildringer som treffer, men man sitter like fullt tilbake og ikke helt føler man har blitt så veldig mye klokere på ting man tross alt visste fra før rundt saken. Som skildring av hva ung, naiv og hodeløse enkelthandlinger kan føre med seg, fungerer uansett serien som en “skrekk og advarsel” for hva som virkelig betyr noe for oss her i livet, samt at man ikke bør ta verken norsk frihet og andre goder for gitt.
«Flukten fra Bolivia» får premiere 1. juledag, 25. desember på TV 2 Play. Serien vises også på TV 2 Direkte med én episode hver dag kl. 21.40 fra 25.-30. desember.