Retrospekt: «Joker: Folie à Deux» – Filmen som publikum misforsto

«I got this sneakin’ suspicion that we are not giving the people what they want…»….

Publisert:

Den replikken oppsummerer egentlig hele «Joker: Folie à Deux». Dette er ikke oppfølgeren publikum ønsket seg, og nettopp derfor er den så interessant.

Der den første Joker lot Arthur Fleck bli et symbol på opprør og kaos, river oppfølgeren hele myten ned igjen. Regissør Todd Phillips gjør noe svært få regissører tør: Han utfordrer sitt eget publikum og tar et oppgjør med hvordan den første filmen ble omfavnet av mennesker som så The Joker som en helt.

Setter Jokeren på hodet

Mange forventet mer vold, mer anarki og flere ikoniske Joker-øyeblikk. I stedet får vi historien om en psykisk syk mann som forsøker å leve med konsekvensene av handlingene sine. Arthur Fleck er ikke lenger lederen av en revolusjon. Han er et menneske som prøver å finne seg selv, mens alle rundt ham ønsker at han fortsatt skal være den fargerike figuren de forelsket seg i.

Det er også derfor Harley Quinn fungerer så annerledes enn i tegneseriene. Hun forelsker seg ikke i Arthur Fleck, men i ideen om The Joker. Hun elsker myten, ikke mennesket. Når Arthur ikke klarer å leve opp til rollen, mister hun interessen. Kjærlighetshistorien blir dermed en kommentar til hvordan vi dyrker kjendiser og fiksjonsfigurer fremfor ekte mennesker.

Musikalnumrene har fått mye kritikk, men de fungerer først og fremst som et innblikk i Arthurs fantasi. Han uttrykker følelsene sine gjennom musikken fordi han aldri har klart å kommunisere dem på en normal måte. Sangene er derfor ikke laget for å imponere med vakker vokal, men for å fortelle hvem karakterene egentlig er.

Legenden lever videre

Filmens største kontrovers er likevel slutten. Arthur dør, mens The Joker lever videre som en idé. Det understreker filmens hovedpoeng: Mennesker dør, men myter overlever. Samfunnet foretrekker legenden fremfor sannheten.

Økonomisk ble filmen en katastrofe. Budsjettet var enormt, og inntektene kom aldri i nærheten av forventningene. Samtidig fikk Todd Phillips full kunstnerisk frihet etter milliard-suksessen med den første filmen. Resultatet ble en av de mest kompromissløse storfilmene Hollywood har finansiert på mange år.

Jeg tror mange misforstår hva Phillips forsøker å si. «Joker: Folie à Deux» handler ikke om å gi publikum mer av det samme. Den handler om hvordan publikum selv var med på å skape en farlig myte rundt karakteren. Filmen setter Arthur Fleck på tiltalebenken, men den setter også regissøren, og oss som publikum, under lupen.

Vil bli verdsatt, med tiden

Den første filmen handlet om en mann som desperat ønsket å bli sett. Oppfølgeren handler om hva som skjer når hele verden ser deg, men bare elsker masken du bærer.

Det er derfor filmen føles så ubehagelig. Den nekter å gi oss fan service. Den nekter å romantisere vold. Den nekter å gjøre The Joker til helten mange ønsket seg.

Alt dette gjør «Joker: Folie à Deux» til en av de mest splittende superheltfilmene som er laget. Kanskje er den ikke en film som skal elskes i dag. Kanskje er dette en av de filmene som først blir verdsatt om ti eller tjue år.

Den første «Joker» utfordret superheltfilmen. Oppfølgeren utfordrer publikum. Og nettopp derfor mener jeg at «Joker: Folie à Deux» er langt mer interessant enn ryktet sitt tilsier.

Les også: Lady Gaga blir med i «Djevelen bærer Prada 2» – her er alt vi vet om oppfølgeren

Les også: «Batman Begins» fyller 20 år – filmen som reddet Batman fra søppelhaugen

Les mere