Den første sesongen av krimdramaet «Dept. Q», med Matthew Goode i hovedrollen, har allerede steget til topps som den mest strømmede TV-serien i både Sverige og Storbritannia. Akkurat som i mange andre land. Suksessen ser allerede ut til å være et faktum. Den nye serien er basert på Jussi Adler-Olsens ti bøker om den danske politimannen Carl Mörck (nå en engelsk Morck i Edinburgh).
Den første sesongen har i hovedsak hentet inspirasjon fra den første boken «Kvinnen i rommet». Det betyr at det er ytterligere ni bøker å ta utgangspunkt i for fremtidige potensielle sesonger. I forbindelse med premieren fikk MovieZine muligheten til å snakke med skuespillerne i serien. Vi har allerede skrevet om hvordan Alexei Manvelov (som spiller Akram) overrasket sine kolleger Matthew Goode (Carl) og Leah Byrne (Rose) med hver sin svenske dalahest (en tradisjonell svensk trehest som er et av Sveriges mest kjente nasjonalsymboler. Red. anm.)
Goode fortalte oss imidlertid mer om hvordan det var å spille Carl Morck og flytte handlingen til Storbritannia. Det viser seg også at det var mer av hovedpersonens bakgrunnshistorie i manuset for den første sesongen, som deretter ble fjernet for bruk i fremtidige sesonger (hvis noen):
Matthew Goode: «Ikke bundet til å følge bøkene slavisk»
Du spiller en karakter som er veldig flink i jobben sin, men som samtidig har et veldig mørkt og pessimistisk syn på livet. Den danske versjonen av Carl Morck hadde til og med etternavnet Mörck. Hvordan var det for deg å spille ham?
– Jeg tror jeg gjerne skulle ha sett at han het Carl Mørk i stedet! Han er dyktig i jobben sin, men trenger å ha de riktige menneskene rundt seg. For å la den eklektiske tenkningen flyte fritt. Det er det som fører dem til de riktige svarene til slutt. Men når det er sagt, så elsket jeg virkelig denne rollen fra første sekund jeg begynte å lese manuset.
– Jeg syntes det var fantastisk. Og så liker jeg friheten det ga oss i og med at vi flyttet handlingen til Edinburgh. Den foregår ikke lenger i Danmark, og jeg spiller også en engelskmann. Så vi var ikke lenger bundet til å følge bøkene slavisk. For det kan noen ganger være følelsen når en bok filmatiseres: «På side 128 står det faktisk dette, men nå gjør vi ikke det»-diskusjonene. Det har en tendens til å bli ganske komplisert.
– Nå føltes det fritt på en annen måte. Jeg hadde mange diskusjoner med Scott [Frank, seriens skaper] om hva bakgrunnshistorien til Carl kunne og burde være. Og noen av de tingene hadde vi med i serien, men så har Scott tatt noe av det ut igjen. Så jeg liker at det fortsatt er litt mystikk rundt karakterenes ulike bakgrunner. For forhåpentligvis betyr det at vi får flere sesonger til å fortelle oss mer om hva de har vært gjennom før.
«Han er fortsatt et ondt geni»
Du nevnte Scott, og «The Queen’s Gambit» er en av mine favorittserier, så jeg setter ham veldig høyt. Du jobbet med ham for mer enn 15 år siden, da du filmet «The Lookout». Merket du noen store forskjeller i måten han jobber på nå?
– Det var akkurat det samme. Han har vært en av våre beste manusforfattere helt siden han skrev «Little Man Tate» (1991). Den samme reaksjonen jeg hadde da jeg leste manusene hans da jeg var i 20-årene, var den samme reaksjonen jeg føler nå: «Det er slik du skriver et godt manus», noe som gjør deg så begeistret for å være en del av prosjektet hans.
– Scott som person har ikke forandret seg mye. Han er fortsatt et ondt geni. Han er så smart. Når den gamle mannen har kontroll, kan alle andre slappe av. Han er en auteur og har sine måter å få det han vil ha ut av deg på. Jeg elsker ham så høyt.
– Jeg jobbet faktisk med ham en kort stund da han laget «Godless» også. Han hentet meg inn til en scene på slutten. Men så kuttet han scenen, fordi den serien hadde flere avslutninger enn «The Return of the King».
Hele den første sesongen av «Dept. Q» er nå tilgjengelig på Netflix.
