Ja da, vi snakker om Bruce Willis i singlet, skurker på taket og eksplosjoner som lyser opp Los Angeles-natta som om de var ekstra store julelys. Debatten vender tilbake, hver jul, og like sikkert som øvrige juletradisjoner.
La oss først ta et kjapt tilbakeblikk. Året er 1988. «Die Hard» treffer kinolerretet som en adrenalindrevet rakett, fullpakket med kanonreplikker, våpenklirr og en helt som egentlig bare vil gjenforenes med familien sin i høytiden. Handlingen utspiller seg under et julebord i Nakatomi Plaza, komplett med julepynt, småkaker og feststemte kontorfolk, i alle fall frem til Hans Gruber & co. forvandler arrangementet til «Jul med din AK-47».
Så hvorfor insisterer mange på at dette må være en julefilm? Jo, de peker ivrig på julemusikken, «Let It Snow» ruller i rulleteksten, og et par velplasserte referanser til julen, som når John McClane lakonisk skriver «Now I have a machine gun… ho ho ho». Dessuten handler jo filmen om å komme hjem til familien, et klassisk julemotiv.
Men motstemmen er sterk: «Die Hard» er først og fremst en actionfilm med juledekor som bakteppe, ikke en film som faktisk handler om julen. Julestemningen er mer kosmetikk enn kjerneinnhold, litt som å sette nisselue på en panserbil og kalle den «julebil». Ingen nisser, ingen julemirakler, ingen rørende budskap om raushet, bare en enorm mengde glasskår McClane tråkker barbeint på.
Og dermed, etter grundig inspeksjon av både skuddvekslinger og juletrepynt, kan vi slå fast: «Die Hard» er ikke en julefilm. Men den er en glimrende actionklassiker som tilfeldigvis foregår i juletiden, og kanskje er det nettopp det som gjør den til en fast tradisjon hos mange, enten de liker det eller ikke.
Skulle du nå være gira på å se «Die Hard», er filmen for øvrig tilgjengelig på de fleste store og kjente strømmeaktørene.
Les også: «Fallout» blant 10 høydepunkter på Prime Video i desember 2025
Les også: 10 actionfilmer som blåste oss ut av stolen i 2025
