Anmeldelse: «Wild Horse Nine» – Jeg vil aldri at denne filmen skal ta slutt

VENEZIA 2026. John Malkovich og Sam Rockwell blir sendt til Påskeøya like før militærkuppet i Chile. Det blir knivskarpt, beksvart og utrolig morsomt, men også melankolsk og uventet poetisk. Med et mesterlig manus og to fantastiske skuespillere er «Wild Horse Nine» det beste jeg har sett på lenge.

Publisert:

Martin McDonagh er virkelig en av mine absolutte favorittregissører. Jeg elsker «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» og «The Banshees of Inisherin», og måten han klarer å få noe fullstendig absurd til å føles så menneskelig på. Med «Wild Horse Nine» klarer han faktisk nesten å overgå seg selv.

CIA-agentene og de gamle vennene Chris (John Malkovich) og Lee (Sam Rockwell) blir sendt til Påskeøya på et hemmelig oppdrag like før militærkuppet i Chile i 1973. Chris er døende, og på den avsidesliggende øya, blant de enorme steinstatuerne, begynner han å tenke tilbake på livet sitt, på det han har gjort og hva det har kostet.

Hver eneste replikk sitter

McDonagh er virkelig en mester i dialog. Hver replikk føles gjennomtenkt uten å virke påskrevet, og samtalene mellom Chris og Lee tar ofte de mest uventede vendingene. Det er skarpt og veldig morsomt, men også imponerende dyktig konstruert.

Vitser og tilsynelatende ubetydelige detaljer som blir plantet tidlig, blir plukket opp langt senere og skrudd noen omdreininger til. Det som var morsomt første gang, får en enda mer bisarr betydning når det kommer tilbake med nye lag. Manuset ligger hele tiden et skritt foran uten å gjøre noe stort nummer av hvor smart det faktisk er.

«Wild Horse Nine» forandrer seg mens man ser den. Det som først fremstår som en svart komedie, får etter hvert en helt annen tyngde. Humoren må sakte vike plass for lengre stillheter, uten at filmen mister den lettheten som gjør den så underholdende.

John Malkovich overrasker i «Wild Horse Nine». Foto: Searchlight Pictures

Rockwell og Malkovich er et strålende par

Sam Rockwell har en naturlig komisk timing og får tilsynelatende uanselige replikker til å treffe perfekt. Men det er Malkovich som overrasker mest. Han er helt fenomenal når replikkene flyr, samtidig som det er i de stille øyeblikkene han virkelig slår meg med forbløffelse. Bak kynismen skimtes noe mer sårbart. Tretthet, frykt og en ømhet han selv synes å ha vanskelig for å håndtere.

Det er en uvanlig nedtonet prestasjon fra en skuespiller som ellers kan ta veldig mye plass. Her holder han seg tilbake og lar i stedet Chris vokse frem i små nyanser. Jo lenger filmen går, desto mer liker jeg ham. Og desto mer føler jeg med ham.

Sammen er Malkovich og Rockwell enda bedre. De kjenner hverandres rytme så godt at det minste blikk, nøling eller irritasjon blir en del av samspillet. Forholdet deres føles virkelig levd, med den typen nærhet som bare kan oppstå mellom mennesker som har tilbrakt altfor mye tid sammen og kjenner både det beste og det verste ved hverandre. Jeg kunne ha sett på dem i all evighet.

Også Steve Buscemi og Parker Posey er strålende i mindre, men minneverdige roller.

Fotografiet av Ben Davis er flott og utnytter virkelig miljøene, med de ville hestene som galopperer gjennom de store, åpne viddene. 70-tallet kommer også til uttrykk i detaljene, fra farger og frisyrer til de tidstypiske klærne. Og Rockwell ser selvfølgelig ut som om han aldri har gått med noe annet.

En strålende Parker Posey. Foto: Searchlight Pictures

Historien innhenter oss

Den politiske virkeligheten og uroen ligger stadig i bakgrunnen. Vi vet hva som venter Chile og hvilken rolle USA spilte. Samtidig får vi se Chris og Lee tulle og slite med sine egne problemer. De er sjarmerende og veldig lette å like, uten at filmen lukker øynene for det de har vært med på.

Og selv om det hele utspiller seg for over femti år siden, er det vanskelig å ikke se paralleller til vår egen tid. Stormaktenes vilje til å påvirke hva som skjer i andre land hører neppe til historien.

Det er sjelden en film får lov til å være så morsom uten å miste alvoret underveis. «Wild Horse Nine» beveger seg mellom politisk satire, relasjonsdrama og eksistensiell sorg med en selvfølgelighet som gjør at toneendringene knapt merkes. Det ene øyeblikket ler jeg høyt, det neste gjør det plutselig vondt i hjertet.

Midt i alt dette rommer det seg en sterk melankoli uten at filmen noen gang blir sentimental. En stille sorg løper gjennom fortellingen, over et liv som nærmer seg slutten og valg som ikke lenger kan gjøres ugjort. Påskøya blir et vakkert sted for den følelsen, med fortiden stadig til stede.

«Wild Horse Nine» er intelligent, utrolig morsom og til tider nesten poetisk. Den får meg til å le høyt, tenke etter og til slutt bare sitte der og gråte og ønske at den kunne fortsette en stund til.

Jeg elsket den.


Korte fakta om «Wild Horse Nine»

  • Regi og manus: Martin McDonagh
  • Skuespillere: John Malkovich, Sam Rockwell, Steve Buscemi, Mariana Di Girolamo, Ailín Salas, Tom Waits, Parker Posey
  • Sjanger: Drama, komedie, thriller
  • Spilletid: 1 time 58 min
  • Verdenspremiere: 3. september 2026 (Filmfestivalen i Venezia)
  • Norsk kinopremiere: 4. desember 2026
  • MovieZines karakter: 5/5

Les mere