«The Housemaid» er basert på Freida McFaddens roman med samme navn. Rebecca Sonnenshine («Vampire Diaries») har skrevet manuset, og Paul Feig («Bridesmaids») står for regien. Filmen er herlig kitschete, og de 130 minuttene flyr av gårde.
Den glitrende innpakningen bæres fint av de karismatiske prestasjonene til Amanda Seyfried, Sydney Sweeney og Brandon Sklenar. Handlingen er en variant av barnevaktsjangeren – den søte unge jenta som flytter inn hos det perfekte paret – men noe er selvsagt galt..
Millie (Sweeney) er ung, hjemløs og desperat etter en jobb. Så hun piffer opp CV-en sin og krydrer den med det ene og det andre før jobbintervjuet med den elegante og velstående Nina (Seyfried). Til Millies overraskelse sjekker ikke Nina referansene – og hun får jobben! Det hele virker for godt til å være sant, og det er det også. Selvsagt er det det.
Millie flytter inn hos familien. Datteren Cecelia (Indiana Elle) holder seg for seg selv, mens den kjekke og sjarmerende pappaen Andrew (Brandon Sklenar) tar henne under sine vinger. Vi i publikum får imidlertid bekymringsfulle ledetråder fra starten. Loftsrommet Millie skal bo i, hvor hun kan gjøre hva hun vil fordi ingenting blir hørt, har merkelige kloremerker på døren og et vindu som ikke lar seg åpne.
Nina viser seg snart fra en uforutsigbar side. Hun får merkelige utbrudd. Hun roter til det perfekte hjemmet som Millie må rydde opp i. Hun sier én ting og mener noe annet. Hun legger åpenbare feller for Millie – som å gi henne nye, fine klær eller be henne bruke familiebilen til å handle mat – for så å beskylde henne for å stjele senere. Heldigvis kommer Andrew henne til unnsetning gang på gang for å ordne opp … eller gjør han det?
En film som ikke tar seg selv for høytidelig
Dette er en film som ikke tar seg selv for høytidelig. Den er lett og leken, og thrillerelementene er mer såpeopera enn grøsser – i hvert fall til å begynne med. Den siste delen blir imidlertid mer kompleks og byr på noen genuine overraskelser. Med mindre man har lest boken, som jeg antar i stor grad følger samme mal.
Her vil jeg gjerne benytte anledningen til å advare mot noen grafiske splatter-ingredienser som kan overraske elskere av Feigs mer lettbente komedier. Veien dit er imidlertid virkelig underholdende! Det visuelle er like elegant og glanset som et magasinomslag. I tillegg til familien er filmens verden bebodd av sladrete husmødre, barnepiker og en streng bestemor.
Vi får også se noen hete soveromsscener og en rekke klassiske mysteriespørsmål. Hvem er for eksempel den gåtefulle gartneren – hva driver han med? Og jentas dukkehus, som er en miniatyr av det virkelige huset – hva betyr det når dukkene bytter plass eller forsvinner? Jeg vil ikke gå nærmere inn på detaljene, for her er det whodunnit-ingredienser som fungerer best hvis man går på kino uten å lese for mye på forhånd.
Filmen er for «enkel», med et manus som byr på en litt konstruert situasjon til å få toppkarakter av kritikerne. Jeg gir den imidlertid fire poeng for underholdningsverdien, for hvor elegant den trekker oss inn i sin verden og holder på vår fulle oppmerksomhet, og for skuespillerprestasjonene. Dette er ikke tunge roller, men de fyller dem alle ut over premisset.
For «The Housemaid» går rett hjem hos publikum! I hvert fall på den visningen jeg så under premiereuken i New York – det var jubel og applaus – men interessant nok bare fra den ene halvdelen av publikum, det ene av våre kjønn. Jeg tror ikke jeg trenger å si mer enn det … annet enn at du bør ta med deg vennene dine på en morsom kveld og se den på kino!
Kort om «The Housemaid»
Regissør: Paul Feig
Medvirkende: Sydney Sweeney, Amanda Seyfried, Brandon Sklenar, Michele Morrone, Elizabeth Perkins
Sjanger: Thriller
Spilletid: 131 minutter
Kinopremiere: 16. januar 2026
MovieZine-vurdering: 4/5