Greit, det er mulig at Jesse Eisenbergs «The Debut» appellerer litt ekstra til dem som driver med film og teater, men det er umulig å forbli helt uberørt av filmens sjarm, humor og fantastiske skuespill.
Mona Friedman (Julianne Moore) lever et tomt liv som husmor i middelklasse-New Jersey. Verken de halvvoksne barna eller mannen hennes, Howard (Patrick Fabian), ser ut til å legge merke til at hun er der, så lenge de får servert middag.
Men så ser hun en annonse i matbutikken om en audition til den (fiktive) musikalen «Nosy Neighbors». Regissøren Jerry (Paul Giamatti) er imidlertid ikke imponert, men Mona har jo heller ingen erfaring med skuespill. Til tross for det kan hun ikke forstå hvorfor han ikke ringer tilbake.
For Mona er ekstremt naiv. Hun er heller ikke vant til å ta plass. Hun er alltid enig med alle, unnskylder seg for mye og anstrenger seg for å passe inn. Så når hun likevel klarer å snappe rollen (den utvalgte forlot prosjektet for en bedre jobb, og siden Mona hadde revet av alle kontaktnumrene på notatet, var hun det eneste alternativet som var igjen), blir hennes anstrengelser en kilde til komikk.
Et teaterstykke om et teaterstykke, laget som et teaterstykke
Hele filmen er tydelig strukturert som et lettbeint teaterstykke med sin egen rytme og jevnt fordelt humor. Selvfølgelig nedtonet for å passe til filmformatet, og neppe et kammerstykke bundet til ett eneste sted. Selv om handlingen for det meste utspiller seg i øvingslokalet, finnes det mange herlige sekvenser der Mona skal forvandles fra en myk ja-person til en tøff vaktmester, hvis jobb er å reparere ødelagte kraner og innkreve månedlige husleier i et nedslitt leiehus i New York.
For å forstå rollen tar Jerry henne nemlig med ut på byen. Som en ekte metodeskuespillerinne må hun lære seg hva rollen egentlig innebærer. Hun får ikke ta av seg verktøybeltet. De spaserer gjennom slumområder. De banker på dører og later som om de jobber i nedslitte hus for å få tilgang til kraner og se hvordan folk bor.
Det blir det ene humoristiske øyeblikket etter det andre. Som da Mona sjekker inn på et skittent hotell (resepsjonisten lurer overrasket på om hun skal betale for hele natten), drikker Monkey Head Vodka og later som om hun røyker sigaretter. Inntil hun hører at det drypper fra baderomskranen og fikser det med skiftenøkkelen sin. Men neste gang det drypper og strømmen også krangler, går det ikke like lett…
Det blir litt «Disaster Artist» eller «Florence Foster Jenkins» over det hele – en uduelig, naiv, men sjarmerende hovedperson man både ler av og føler med. Men det ligger et underliggende budskap her, når Monas søken etter sin rollefigur også blir hennes reise mot å finne og stå opp for seg selv. Moore både sjarmere og rører såpass i sin rolle at det hviskes om Oscar-nominasjoner.
I tillegg er filmen ikke så rent lite teatersatire. Amatørteatergruppen tar seg selv veldig alvorlig. Ikke minst den desillusjonerte perfeksjonisten av en regissør, fantastisk spilt av Giamatti. Det er virkelig perfekte roller for både ham og Moore.
Et kjærlighetsbrev til teatret
Sist, men ikke minst, er det her en følelse av et gammeldags teatermanus; en slags sprek variant av jenta fra landet som kommer til storbyen for å søke lykken. Så langt fra kjøkkenbenk-realisme man kan komme. Det er et teatralsk scenario i en fantasiverden, og filmens univers blir en metaforisk kulisse.
Teaterensemblet, for eksempel, er alle utrolig hjelpsomme og tålmodige til tross for hennes mangler. Nei, det kommer til å gå bra. Det er ikke deg de hvisker om. Inntil Jerry gir alle fri for dagen – bortsett fra Mona! For angsten over å ikke være god nok er derimot høyst reell…
Man kan sammenligne filmen med en slags fartsfylt «backstage-farse», der handlingen pulserer fremover i raskt tempo uten et eneste kjedelig øyeblikk. Eisenberg har skrevet manuset samt tekst og musikk til musikalnumrene i «Nosy Neighbors». Et kjærlighetsbrev til teateret, som han regisserer med jevn og sikker hånd. Resultatet er en av årets morsomste filmopplevelser!
Korte fakta «The Debut»
Regi: Jesse Eisenberg
Skuespillere: Julianne Moore, Paul Giamatti
Sjanger: Komedie
Spilletid: 1 time 45 minutter