Høye fjell har fascinert mennesker så lenge vi kan huske. Filmskapere er ikke noe unntak fra denne regelen, og gjennom årene har det kommet en rekke ulike filmer om mennesker som har klatret opp på, falt ned fra eller rett og slett har sittet fast på ulike fjell. Høstens norske «Harila – Nådeløse fjell» er et godt eksempel.
Likevel har vi faktisk ikke fått mye annet enn dokumentarer om det som kanskje er en av de viktigste fjellrelaterte hendelsene noensinne: den første fullstendige bestigningen av Mount Everest i 1953.
I «Tenzing» blir dette endelig rettet opp. Vi får følge Tenzing Norgay, en ambisiøs sherpa (en tibetansk folkegruppe som lever i fjellene) som har elsket fjell generelt og Mount Everest spesielt siden han var ung. Til tross for at han blir sett på som en outsider av andre sherpaer, siden han teknisk sett er født inn i en annen, nærliggende folkegruppe, klarer han å bygge seg opp et rykte som en pålitelig fjellklatrer, og blir rekruttert som fullverdig ekspedisjonsmedlem av en gruppe briter når de skal bestige toppen av Everest i 1953.
Vakre utsikter og kreativ fotografering
«Tenzing» kan best beskrives som to historier i én film: den ene halvdelen handler om fjellbestigningen i 1953, og den andre følger Tenzings liv før det. Resultatet er at filmen (i likhet med Tenzing selv) ikke alltid helt vet hva den vil være.
Den er på sitt beste når fokuset ligger på selve fjellbestigningen. Utsiktene er slående, og man merker at regissør Jennifer Peedom (som tidligere har laget dokumentaren «Sherpa» om omtrent samme tema) har dratt ut i naturen for å filme. Selv jeg, som ikke er noen stor friluftsmenneske, føler når jeg ser filmen at det kanskje ikke hadde vært helt feil å dra til Tibet for å nyte utsikten.
Peedom har heller ikke mistet sin sans for dokumentarisk materiale, og har tatt det kreative valget å filme utvalgte scener med kornete linser som minner om gammel film fra 50-tallet, noe som forsterker innlevelsen og gir filmen nettopp en dokumentarisk følelse.
Hiddleston og Phuntsok har god kjemi
Selve klatringen er også spennende på alle måter man kan ønske seg: snø og is raser ned, folk fryser og mister pusten, Tom Hiddleston henger og dingler i ubehagelig stor høyde, og så videre. Det hele løftes av et flott samspill mellom den for meg helt ukjente Genden Phuntsok som Tenzing og den langt mer kjente Hiddleston som den vennlige eventyreren Edmund Hillary.
De to herrene klarer å få mye ut av det materialet de får, og tegner et fint portrett av ekte vennskap. Klatrescenene vinner stort på at man føler at begge er like engasjerte i å hjelpe hverandre som de er i å ta seg opp Everests skråninger.
Også Willem Dafoe er verdt å se som den bryske, men hyggelige ekspedisjonslederen. De øvrige skuespillerne får dessverre ikke særlig mye å jobbe med, men er mest med i filmen. Dette gjelder spesielt ekspedisjonens sherpaer, noe som for meg fører til filmens store problem.
Hvor er alle sherpaene?
Selv om den på alle måter er kompetent utført, føles «Tenzing» noe frustrerende, da man ikke kan unngå å føle at den kunne ha blitt så mye mer interessant enn den er. For eksempel hadde jeg gjerne sett et dypere innblikk i sherpa-kulturen – hvor hadde det passet bedre enn i en film om Tenzing Norgay?
Dessverre nøyer man seg med et par bønner og en dose god gammeldags naturromantikk. Sherpaene lever i harmoni med fjellet, i motsetning til britene som stort sett bare søker å erobre alt de finner. Min mistanke er at dette er å redusere begge kulturene ganske kraftig.
I stedet for å utforske livet som sherpa bruker filmen unødvendig mye tid på en bakgrunnshistorie om Tenzing selv. Den fortelles gjennom tilbakeblikk og virker som om den er skrevet ut fra en sjekkliste. Det blir ikke mindre forutsigbart av at vi, takket være filmens struktur, tidlig vet at Tenzing til tross for alle hindringer klarer å bli en vellykket fjellklatrer – å se veien hans dit tilfører ikke mye, spesielt ikke når den nevnte veien føles som en sammensetning av alle underdog-manus noensinne.
Det blir mer Hollywood enn Tenzing, noe som jo er litt trist i en film som snarere har ambisjonen om å bringe Tenzing til Hollywood.
Her finnes absolutt interessante ideer – Tenzings utenforstående posisjon blant både sherpaer og briter er ett eksempel, og sherpaenes syn på de snobbete britene et annet – men det er ingenting som utforskes i dybden. I stedet nøyer filmen seg med å være flott og godt spilt. Det er greit nok, men vil man nå de høyeste høyder, må man, akkurat som Tenzing og Hillary, kjempe litt hardere enn det.
Korte fakta om «Tenzing»
Regi: Jennifer Peedom
Skuespillere: Genden Phuntsok, Tom Hiddleston, Willem Dafoe, Caitriona Balfe, Thinley Lhamo, Johnny Flynn
Sjanger: Drama, Biografi
Spilletid: 2 timer og 5 minutter
Premiere: 16. oktober på Apple TV
MovieZines karakter: 3/5