Den siste filmen markerer et tydelig vendepunkt for karakteren, med en mer moden og personlig historie som setter mennesket bak masken i sentrum.
Regissør Destin Daniel Cretton («Shang-Chi») gir Spider-Man-universet en modig ny retning, da historien er mørkere enn tidligere, men mister aldri den varmen og humoren som har gjort Tom Hollands versjon av helten så lett å like. Fire år etter at verden glemte Peter Parkers identitet lever han nå et ensomt liv i New York, der han ofrer alt for å beskytte byen uten å få noe tilbake.
En mer voksen Peter Parker
Tom Holland leverer sin mest overbevisende prestasjon hittil. Peter Parker har vokst opp, og Holland formidler både sorgen, ansvaret og håpet på en måte som gjør karakteren mer troverdig enn noen gang. Dette er ikke lenger historien om en tenåring som prøver å finne seg selv, men om en mann som forsøker å bygge et nytt liv etter å ha mistet nesten alt.
Filmen lykkes spesielt godt fordi den tar seg tid til de stille øyeblikkene. Handlingen handler like mye om identitet, ensomhet og personlige ofre som om spektakulære kamper. Flere scener traff meg emosjonelt, på uventede måter, og når jeg gikk ut av kinosalen, så var de varme følelsene fortsatt der.
Zendaya vender tilbake som MJ, mens Jacob Batalon igjen spiller Ned. Samtidig får rollelisten spennende tilskudd i Jon Bernthal som The Punisher, Mark Ruffalo som Hulk, og Michael Mando som Scorpion. Det gøyeste er at alle disse karakterene føles viktige for historien fremfor å være rene cameos.
Bruker New York ypperlig som kulisse
Visuelt er filmen helt fantastisk, da Spider-Mans svingeturer mellom skyskraperne er imponerende filmet, og actionsekvensene er både kreative og lett å følge. En av filmens største styrker er New York. Byen har alltid vært en viktig del av Spider-Mans identitet, men her føles den mer levende enn noen gang. Gatene, hustakene og parkene er ikke bare kulisser, men de blir en naturlig del av historien, og for meg var det også ekstra spennende å se Roosevelt Island få en sentral rolle, da denne delen av New York blir sjelden vist på film. (Ironien her er jo såklart at filmen er i sin helhet spilt inn i England og Skotland).
Historien holder seg helt unna multiverset og prioriterer i stedet Peter Parkers personlige reise, og Michael Giacchinos musikk skinner aller mest i de rolige scenene.
Det må sies at «Spider-Man: Brand New Day» kanskje ikke er en film som retter seg mot de aller yngste Spider-fans. Selv om actionen vil underholde alle aldre, så er det den småkompliserte handlingen og de følelsesmessige temaene som tar mest plass. Filmen tør nemlig å være mer ettertenksom enn mange forventer av en slik superheltfilm, og det, etter min mening gjør den bare sterkere.
Konklusjon:
«Spider-Man: Brand New Day» er en imponerende ny start for Peter Parker og er uten tvil den beste filmen i Tom Hollands Spider-Man-serie. Den kombinerer spektakulær action med sterke karakterer, og en emosjonell historie. Resultatet er en superheltfilm som både underholder og berører, og som viser hvorfor Spider-Man fortsatt er Marvels mest tidløse helt.
Korte fakta om «Spider-Man: Brand New Day»
- Regi: Destin Daniel Cretton
- Skuespillere: Tom Holland, Zendaya, Sadie Sink, Mark Ruffalo, Jon Bernthal, Jacob Batalon.
- Sjanger: Eventyr/Superhelfilm
- Spilletid: 145 minutter
- Kinopremiere: 29. juli 2026
- MovieZines karakter: 5/5