Når en ny actionkomedie går direkte til en hvilken som helst strømmetjeneste, vet vi som regel hva vi kan forvente: et like deler harmløst og lettglemt eventyr som i stor grad går på autopilot og stoler på at hovedrolleinnehaverne skal bære forestillingen rett i mål på karisma og kjemi. I så måte skiller «Mayday», Ryan Reynolds’ nye actionfilm, seg ikke særlig ut.
Reynolds spiller Troy Kelly, en jagerpilot i den amerikanske marinen i de siste dagene av den kalde krigen, som etter et mislykket Black Ops-oppdrag krasjlander dypt inne i Sovjetunionen. KGB setter selvfølgelig raskt i gang jakten på ham, men heldigvis får han uventet hjelp av Nikolaj, en tidligere russisk spion som har fått sansen for USA generelt og Tom Cruise-klassikeren «Top Gun» spesielt. I bytte mot et løfte om asyl i USA går «Nick» med på å eskortere Troy til den amerikanske ambassaden i Moskva.
Som sagt, har man sett minst én annen actionkomedie på en av våre mange strømmetjenester, skjønner man ganske raskt omtrent hvordan «Mayday» kommer til å ende, og hvordan forholdet mellom Troy og Nick utvikler seg. Det blir aldri spesielt spennende, men på den annen side blir det heller ikke kjedelig.
Ryan Reynolds går riktignok i prinsippet på autopilot: også han leverer noe vi har sett hundrevis av ganger før. I stedet er det Kenneth Branagh som stjeler showet, i rollen som den tidligere KGB-agenten Nick, som ønsker å sone sine synder og bli amerikaner. Branagh fremstiller ham som både overraskende tøff, herlig eksentrisk og fremfor alt veldig ekte, og samspillet med Reynolds fungerer fint. De øvrige skuespillerne på rollelisten får dessverre ikke særlig mye tid til å gjøre inntrykk: Maria Bakalova, kjent fra «Borat» og «The Apprentice», er for eksempel utrolig underutnyttet.
Når Kenneth Branagh ikke løfter «Mayday», er det i stedet actionscenene som gjør det. De er kreativt regissert av Jonathan Goldstein og John Francis Daley, det undervurderte regissørparet som snart skal ta fatt på «Star Trek». De har en tydelig ambisjon om å lage noe mer enn bare nok en forglemmelig actionfilm, og iscenesetter en rekke scener som man gjerne vil se på et stort kinolerret fremfor hjemme på TV-skjermen: alt fra et fallskjermhopp fra et eksploderende fly til en vill flukt gjennom Moskva med en lastebil lastet med atomvåpen.
Også i manuset må man vel si at Goldstein og Daley i det minste prøver å legge til litt dybde, med en diskusjon om lojalitet, patriotisme, indoktrinering og kulturforskjeller. Dessverre blir det hele veldig overfladisk, og forsøkene på å analysere Sovjetunionen og USA på jakt etter likheter og forskjeller faller ganske flatt. På den annen side er det nok ganske få seere som vender seg til Ryan Reynolds for en statsvitenskapelig analyse av den kalde krigen, så det kan vel tilgis.
Når alt kommer til alt er «Mayday» langt fra det verste i kategorien «actionfilmer på strømmetjenester», men til tross for ambisiøse actionscener og en Kenneth Branagh som gir alt, er det likevel ikke noe som blir værende i bevisstheten særlig lenge. Men hvis du er ute etter en ganske underholdende fredagskveld, vil du neppe angre på å tilbringe to timer på en biltur gjennom Sovjetunionen sammen med Reynolds og Branagh.