Anmeldelse: «Heart of the Beast» – Brad Pitt leverer på topp i alle hundelskeres nye favorittfilm

Brad Pitts’ enmannsshow, med en trofast hund og Alaskas villmark som eneste motspillere, er en spennende, flott og severdig overlevelsesfilm som vil få alle hundeeiere til å forlate kinosalen med tårer i øynene og en lyst til å gi hunden sin en stor klem.

Publisert:

Det sies ofte at hunden er menneskets beste venn, og jeg har nok aldri sett en film som har jobbet så hardt – eller så vellykket – med å skildre nettopp dette som «Heart of the Beast».

Brad Pitt spiller her James Belmont, en pensjonert soldat som etter et flykrasj blir sittende fast i villmarken sammen med kamphunden sin, Odin, og som for enhver pris prøver å komme seg hjem igjen.

Det er et i bunn og grunn veldig enkelt premiss: med unntak av J.K. Simmons i en cameo som skogsmann, spiller Pitt her utelukkende mot en hund. Pitt er som vanlig suveren: han sier ikke mye, men får hvert ord, hvert blikk og hver handling til å telle. Man kan aldri engang tvile på hvor mye han elsker hunden sin.

Og hunden selv, en hundeskuespiller som i virkeligheten heter Uber, får en til å lure på når Oscar-akademiet innstifter en pris for beste firbeinte skuespiller.

Brad Pitt og Uber som James Belmont og Odin.

Samspillet mellom Pitt og Uber blir filmens livskraft – med en dårligere skuespiller (eller en mindre engasjert hund) kunne dette ganske lett ha blitt et sovemiddel. I stedet blir man hele tiden engasjert og sitter på nåler ved hvert hinder, uansett om det er en strøm som skal krysses eller en flokk med aggressive ulver som skal avverges.

Noe som også gir «Heart of the Beast» et skikkelig løft, er at den er fantastisk vakker. Det er tydelig at regissør David Ayer har filmet praktisk talt alt ute i ekte skog og mark, og det gjør filmen desto sterkere: ikke bare øker spenningen ved at det føles som om man har den amerikanske villmarken i fanget når man ser på, men utsikten er ofte fantastisk vakker.

Har du noen gang ønsket å se David Ayer regissere en Animal Planet-dokumentar, så er dette nok det nærmeste du kommer.

Noen ganger lurer man på om ikke David Ayer heller ville ha laget en film for National Geographic.

Den triste ulempen med at alt er ekte, er imidlertid at de få tingene som ikke er det, blir pinlig åpenbare: når for eksempel en ganske åpenbar CGI-bjørn stormer inn i bildet, blir man litt overrasket, i stor grad nettopp fordi den skiller seg ganske kraftig ut fra alt annet i bildet, som er skremmende ekte.

Natursekvensene veksler med betydelig kortere klipp fra Belmonts og Odins karriere i militæret, der det byr på både eksplosjoner og skuddvekslinger (det er tross alt David Ayer), men de brukes sparsomt, og først og fremst for å tjene karakterene: både mannen og hunden lider av PTSD, men er samtidig knyttet sammen for livet av det de har vært gjennom.

Ayer klarer å si desto mer ved å vise desto mindre, og klipper elegant mellom fortid og nåtid for å skape en sterk helhet.

Det vil sikkert bli laget mange flere filmer om både overlevelse i villmarken og menneskets forhold til sin beste venn, hunden. Men når man går ut av kinosalen etter å ha sett «Heart of the Beast», kan man ikke unngå å tenke at det nok er ganske overflødig – akkurat denne typen film blir nok ikke mye bedre enn dette.

Og en påminnelse: hvis du har et sterkt forhold til hunder (eller til Brad Pitt…), kan det være lurt å ha et lommetørkle eller to i lommen.


Korte fakta om «Heart of the Beast»

  • Regi: David Ayer
  • Skuespillere: Brad Pitt, J.K. Simmons, Anna Lambe
  • Sjanger: Action , eventyr
  • Spilletid: 1 time 41 min
  • Aldersgrense: 11 år
  • MovieZines karakter: 4/5

Les mere