Emmy Rossum spiller kanskje sin beste TV-rolle noensinne i «Furious» – etter å allerede ha vært en av de beste skuespillerne i «Shameless». Og nå, i en sjanger der vi ofte tror vi vet nøyaktig hvor handlingen er på vei, klarer Disney+ å overraske med en uvanlig kompleks katt-og-mus-lek.
I begynnelsen føles det nesten som om vi har sett denne serien før. Ganske mange ganger, til og med.
Menn blir funnet brutalt myrdet. FBI blir koblet inn. En dyktig etterforsker prøver å legge puslespillet før neste offer faller.
Forskjellen er bare at «Furious» egentlig ikke handler om hvem som er morderen.
Det får vi nemlig vite nesten med en gang.
I stedet bygger skaperen Elizabeth Meriwether («The Dropout», «Dying for Sex») opp et mysterium rundt noe langt mer interessant: hvorfor skjer drapene, hvordan klarer kvinnen hele tiden å ligge flere skritt foran politiet – og hva skjer når den som jakter på henne begynner å innse at de kanskje har langt mer til felles enn hun først vil innrømme?
Emmy Rossum er seriens store drivkraft
Rossum spiller FBI-agenten Alice Black, som nylig har forlatt jobben som politibetjent etter et traumatisk forhold til eksen sin, den tilsynelatende sjarmerende politimannen Marshall (Jake Lacy). Nå prøver hun å bygge opp livet sitt igjen, samtidig som hun blir kastet inn i jakten på en seriemorder.
Men Alice er langt fra den typiske TV-politibetjenten.
Hun bærer fortsatt på sine egne traumer, tviler på seg selv og sliter med følelser hun helst hadde sluppet å føle. Jo lenger etterforskningen pågår, desto tydeligere blir det at hun ikke bare prøver å forstå morderen – hun kan også forstå sinnet bak handlingene.
Og det er her «Furious» virkelig skiller seg ut.
Rossum spiller Alice med en sjelden kombinasjon av styrke og sårbarhet. Hun er aldri den feilfrie helten som alltid vet hva som er riktig. Tvert imot blir hennes egne erfaringer både hennes største svakhet og hennes viktigste verktøy under etterforskningen.
Det er uten tvil Rossums beste skuespillerprestasjon på mange år, kanskje til og med den beste i hele karrieren hennes. Det er noen scener som handler om at hun dusjer – eller rettere sagt, hennes motvilje mot å dusje – som jeg selv har tenkt på hver gang jeg går inn i dusjen nå, etter at jeg har sett hele serien.
En seriemorder vi ikke helt klarer å slutte å heie på
Samtidig følger vi morderen vår, spilt av Lola Petticrew, som metodisk sporer opp sine mannlige ofre ved å forfølge dem digitalt og dukke opp ved det «perfekte øyeblikket» hver gang.
Hun vet nøyaktig hvilke menn hun er ute etter.
Hun bruker sin egen uskyldige fremtoning som agn og lar dem tro at de kan gjøre akkurat hva de vil med henne. Når de viser sitt sanne ansikt, er det allerede for sent. Alle ofrene hennes blir torturert… men mange vil sikkert mene at mennene har fortjent sin skjebne.
Petticrew klarer dessuten å fremstille morderen vår som både skremmende og dypt tragisk. Selv om vi vet at hun dreper mennesker, er det øyeblikk hvor det er vanskelig å ikke forstå hvorfor hun har blitt den hun er. Petticrew er kanskje fortsatt relativt ukjent for norske seere, men hun imponerte stort også i miniserien «Say Nothing», som vi hyllet for noen år siden. Noe sier oss at karrieren hennes kommer til å gå rett oppover fra nå av.
Jeg merker flere ganger at jeg ønsker at morderen hennes i «Furious» skal slippe unna.
Samtidig håper jeg at Alice skal klare å stoppe henne.
Den balansen er utrolig vanskelig å få til, men «Furious» klarer det nesten like elegant som «Killing Eve». Akkurat som mellom Eve og Villanelle finnes det her en merkelig speiling mellom jegeren og den jagede. De lever forskjellige liv, men deler erfaringer som få andre kan forstå.
Raseriet blir seriens virkelige hovedperson og tema
«Furious» er riktignok en kriminalthriller. Og tittelen på serien er åpenbart valgt av en grunn, for det føles virkelig som om nettopp sinnet er det som gjennomsyrer historien vår.
Serien handler i langt mindre grad om drap enn om kvinner som gang på gang har blitt sviktet av et rettssystem som burde ha beskyttet dem.
Det er ingenting subtilt ved denne historien. Den peker rett og slett mot menn med penger, innflytelse og makt som gjemmer seg bak fine fasader, mens ofrene deres blir overlatt til å bære konsekvensene alene.
Det kunne lett ha føltes for åpenlyst, eller som om serien på en eller annen måte prøver å belære oss seere om temaet sitt. Men jeg føler likevel aldri det.
I stedet fungerer det fordi Meriwether lar oss seere trekke våre egne konklusjoner. Vi får aldri noen enkle svar på hva som er riktig eller galt. Serien våger å forbli i det ubehagelige, der hevn og rettferdighet sakte begynner å smelte sammen til én og samme ting.
Samtidig holder fortellingen et høyt tempo gjennom alle de åtte episodene. At vi allerede fra starten kjenner til morderens identitet, gjør paradoksalt nok serien mer spennende, siden fokuset hele tiden ligger på motiv, psykologi og neste trekk i katt-og-mus-leken, snarere enn på et tradisjonelt «hvem i all verden gjorde det?».
En av årets beste katt-og-mus-thrillere
Det finnes selvfølgelig noen velkjente sjangerklisjeer underveis, og enkelte biroller kunne gjerne fått enda mer plass. Jake Lacey og Scoot McNairy gjør begge en god jobb i sine roller, men man kunne ha utdypet begge enda mer. Men når man har en hovedrolleprestasjon som Rossums, blir det tross alt alltid vanskelig å rive blikket fra skjermen likevel.
«Furious» er mørk, ubehagelig og til tider vanskelig å motstå. Samtidig er den uvanlig nyansert i måten den skildrer traumer, makt og sinne på. Fremfor alt lykkes den med noe svært få seriemorderserier klarer: nemlig å få oss til å forstå begge sider av jakten uten noensinne å rettferdiggjøre volden.
Det er en balansegang som minner om det beste ved den første sesongen av «Killing Eve» – og det er en av de fineste vurderingene jeg kan gi en thriller. Jeg håper vi får se Rossum etterforske flere saker i fremtiden; hennes første oppdrag som FBI-agenten Alice Black er i alle fall verdt all tiden man bruker foran TV-skjermen.
Korte fakta om «Furious»
Skapt av: Elizabeth Meriwether
Medvirkende: Emmy Rossum, Lola Petticrew, Scoot McNairy.
Sjanger: Krimdrama , thriller
Lengde: 8 episoder
Premiere: 27. juli
Vises på: Disney+
Vurdering: 4 av 5