Postapokalyptiske skildringer ser ut til å ha en fast plass i populærkulturen. Tanken på en verden etter et forestående sammenbrudd vekker ganske enkelt fantasien hos mange generasjoner.
Selv om det finnes mye bra, kan det likevel bli litt kjedelig med folk i slitte klær som vandrer rundt i tomme byer på jakt etter proviant.
Av og til dukker det imidlertid opp noe som skiller seg ut i sjangeren. Den tyske serien «City of Blood» er en TV-serie som virkelig gjør det, med et unikt og spennende utgangspunkt.
Svette politikere og blod på det svarte markedet
«City of Blood» utspiller seg i Berlin i en nær fremtid. Verden er rammet av høye temperaturer som følge av klimaendringer, noe som har fått sivilisasjonen til å bryte sammen. I ruinene gjør de som har overlevd det de kan, samtidig som de økonomiske kløftene fra tiden før fortsatt eksisterer.
Her møter vi søstrene Bea (Lea Drinda) og Phoebe (Soma Pysall), som ble skilt fra hverandre for 15 år siden. Den yngre søsteren Bea, som er kronisk syk, ble tatt hånd om av politikere, mens Phoebe har måttet prøve å overleve på Berlins harde gater. Av ulike grunner møtes de igjen, men kanskje ikke under de beste omstendighetene.
Når TV-serien starter, pågår det en hard valgkamp foran valget av en ny forbundskansler. Et stort tema dreier seg om den kritiserte kuppelen som er bygget over deler av byen, der de mest privilegerte bor, beskyttet mot den farlige solen. Samtidig foregår det svartbørshandel med blod på gatene.
Har du klart å gjette hva serien egentlig handler om? Jo, det er nemlig vampyrer som styrer i skyggene, som sakte men sikkert sniker seg inn i politikken.
Premissen er unik og fungerer strålende. Blandingen av den svette postapokalyptiske stemningen, de politiske innslagene blandet med en uventet dose karismatiske vampyrer fungerer overraskende bra. Det burde ikke fungere, men det gjør det.
Fint søsterskap og ubehagelige vampyrer
En av de viktigste grunnene til å se «City of Blood» er forholdet mellom de to søstrene. Det er fint å se hvordan de kommer nærmere hverandre i all mørket, fra Phoebes avsky og sjalusi til Beas nysgjerrige ønske om å finne tilbake til storesøsteren sin.
Jeg synes kanskje at Soma Pysalls skuespill er litt treig og på den typiske «jeg er ung og vanskelig»-måten, men det fungerer. Lea Drinda er derimot strålende som den yngre Bea, med sitt sta mot.
Jördis Triebel («Dark») gjør også en god jobb som politikeren Laura og Beas adoptivmor, som sliter med å balansere de to rollene.
Like sterkt skinner også ensemblet av vampyrer. Så snart Franz Hartwig (som også er med i «Dark») kommer inn, føler man «han må være en vampyr», med sitt kalde blikk og sin karisma. Vi har også Lars Eidinger som Zeno, den uforutsigbare og opprørske sønnen til vampyrenes leder (Jenny Schily) – som utstråler både ubehag og sjarm i hvert eneste bilde.
Jeg synes også at «City of Blood» er en veldig stilig produksjon. Det er en akkurat passe postapokalypse som presenteres, der byen riktignok ligger i ruiner, men folk har fortsatt mobiltelefoner og en del av infrastrukturen er fortsatt intakt. Det er også til tider skikkelig blodig og uhyggelig, selvfølgelig når vampyrene er ute etter den røde kroppsvæsken.
En annerledes vampyrserie
«City of Blood» er en virkelig spennende thriller som føles unik på mange måter. Den unike premissen med vampyrer i et glovarmt, postapokalyptisk og politisk Berlin fungerer virkelig. Kombinert med flere virkelig gode skuespillerprestasjoner og en flott produksjon er det vanskelig å ikke anbefale denne serien til alle som liker postapokalypse og vampyrer.
De ganske tradisjonelle vampyrene, med både sitt karismatiske utseende og oppførsel, utgjør også en sterk kontrast til den ødelagte byen og de kjemper innbyggerne. TV-serien er riktignok løst basert på tegneserien «Berlinoir», men det gjør den ikke mindre kreativ.
Korte fakta om «City of Blood»
Skapt av: Philipp Kadelbach, Elena Lyubarskaya
Medvirkende: Lea Drinda, Soma Pysall, Franz Hartwig, Lars Eidinger
Sjanger: Thriller
Lengde: 8 episoder
Premiere: 16. september
Vises på: Disney+
Vurdering: 4 av 5