Fans av Agatha Christie har blitt kjent med de ikoniske detektivgeniene hennes og mange har derfor selvsagt full kontroll på både «Miss» Jane Marple og Hercule Poirot. I denne miniserien trer den mindre kjente Lady Eileen «Bundle» Brent (Mia McKenna-Bruce) inn i rampelyset.
Det som skiller seg ut her i forhold til typiske produksjoner basert på krimdronningens verk, er det høye tempoet. I stedet for å bygge opp dramaet sakte, hvor karakterene og relasjonene står i sentrum før døden slår til, blir vi servert en ubarmhjertig energisk thriller hvor mordet som skal løses, skjer nesten umiddelbart.
Stilig fremstilt detektivarbeid
Når en fest hjemme hos Bundle ender i tragedie neste morgen, risikerer hun livet for å finne ut hvem som er skyldig i drapet. Hun tror ikke at det var selvmord, slik politiet og legene hevder, og jo mer alvorlige truslene mot henne blir, jo mer overbevist blir hun om at hun har rett. Her er det snarere actionfylt eventyr enn detektivhistorie som er hovedgenren.
Det skarpe detektivarbeidet er stilfullt portrettert med rask redigering og nærbilder for å gjenspeile hvordan Bundles observante blikk fanger opp detaljer. Hun er dristigere og mindre diskret slu enn både Marple og Poirot, men hennes briljans når det gjelder å avsløre kriminelle er på høyde med disse legendene.
Bundle er en dynamisk kvinne som ikke lar noen herske med seg. McKenna-Bruces prestasjon fanger alle nyansene i karakteren på en fantastisk måte. Hun leverer replikkene sine med ekte bitt. Skuespillerne rundt henne nyter tydeligvis rollene sine og spiller med dem uten å bli useriøse. Den britiske tørre humoren er helt på plass.
Det klassiske litterære møter det dristig moderne
Følelsen av å bla gjennom en bok er så autentisk at du tror du kan kjenne duften av en godt bevart utgave. Bildene gir akkurat det inntrykket med sin gammeldagse fargepalett. Den smelter elegant sammen med mørket som kommer inn i bildene når det skal skapes en mystisk atmosfære. Fotografien gir en uhyggelig intensitet til inngangen til det mørke tilholdsstedet til ondskapen.
Kameraarbeidet leker med velprøvde triks for å lure seeren. Fotografens åpenbare kjærlighet til thriller- og skrekkgenrene er sjarmerende. Å la linsen se på en scene på avstand, som om noen kikker, blir aldri kjedelig når det gjøres effektivt, og det er tilfellet her. Disse vinklene gjør målet på Lady Brents rygg enda tydeligere.
Kulissene gjenskaper 1920-tallet på en vakker måte, og kostymene er rike på detaljer. Språket i dialogen understreker den klassiske litterære stilen. Til tross for all denne ros for uttrykkene fra en svunnen tid, er det ikke det minste støvete. Alt presenteres på en frisk og dristig underholdende måte som vil appellere selv til publikum med sans for moderne krimserier.
Et av Agatha Christies mindre kjente verk kommer til liv
Agatha Christies «Syv Urskiver» er nok en krimserie i det som, etter fjorårets «Torsdagsmordklubben» og den nylig utgitte tillegget til «Knives Out»-filmserien, ser ut til å være Netflix’ store satsing på sjangeren. Denne miniserien på tre episoder underholder publikum med sin friske humor og fascinerer med et vanskelig løst mordmysterium. Den er lettbeint, men ikke banal.
Det er fint at de valgte å basere manuset på et av Christies mindre kjente verk og ikke gi oss enda en versjon av «Murder on the Orient Express» eller «Death on the Nile». Fyll tekoppen din og la deg rive med av den uimotståelige britiske sjarmen som preger hvert sekund av serien.
Korte fakta om «Syv urskiver»
Skapt av: Chris Chibnall, Chris Sweeney
Medvirkende: Mia McKenna-Bruce, Martin Freeman, Helena Bonham-Carter.
Sjanger: Krimdrama , mysterium, detektiv, thriller
Lengde: 3 episoder
Premiere: 15. januar
Tilgjengelig på: Netflix
Vurdering: 3 av 5