Den tredje «Tron»-filmen har kommet på kino, og bak rattet står den norske filmskaperen Joachim Rønning. Vi i MovieZine har fulgt hans karriere siden han og kollega Espen Sandberg laget ambisiøse filmer som «Max Manus» og «Kon-Tiki». Nå har de gått hver til sitt, men Rønning fortsetter å erobre Hollywood.
I løpet av vår korte samtale i London fikk jeg muligheten til å spørre Rønning om årene på Filmhögskolan i Stockholm, hans lidenskap for storfilmer – og hvordan han ser på den andre berømte Joachim fra Norge.
Jeg intervjuet Joachim Trier nylig. Han foretrekker mindre, personlige filmer. Du går motsatt vei med store Hollywood-prosjekter.
– Det har du rett i! Vi er på motsatt side av spekteret. Jeg gleder meg dog til jeg får sjansen til å se «Sentimental Value». Jeg er en stor fan ,og elsker det han gjør i Skandinavia.
Hva er det som tiltrekker deg til store franchiser som «Pirates of the Caribbean» og «Tron»?
– For meg er det fordi jeg vokste opp med Hollywood-filmer. Spektaklet, eventyret, familieunderholdningen … Jeg husker hvordan disse filmene fikk meg til å ville bli filmskaper.
– Men jeg har endret tankesett etter hvert som jeg blir eldre. Jeg er veldig stolt av filmene mine, og nå «Tron: Ares», og at jeg får jobbe på det nivået. Men den forrige filmen min var «Ung kvinne og havet», et mindre drama – og drømmen min er å jobbe i begge leire.
– Jeg vil fortelle alle slags historier i alle sjangre. Og nå håper jeg at min neste film blir mer personlig. Det har vært litt av en reise.
Kunne du tenke deg å komme tilbake til Norge og kanskje gjøre mer i samme ånd som «Max Manus»?
– Ja, ja, ja, ja. Absolutt, absolutt, absolutt. Jeg har norske historier og skandinaviske historier som jeg er interessert i. På et eller annet tidspunkt vil jeg reise tilbake. Hver film som blir laget er et mirakel. Det er veldig vanskelig å lage dem! Så man må ha flere hester med i løpet, for å si det sånn. Og se hva som kommer ut på toppen. Som sagt, jeg er bare så takknemlig for å få jobbe som regissør.
Karrieren din startet på begynnelsen av 90-tallet med filmskole i Stockholm..
– Ja, det stemmer. Det var helt utrolig. Jeg var der i to år. På den tiden hadde vi ingen filmskole i Norge. Nå har vi en veldig bra filmskole.
Hvordan banet den veien for din utrolige filmkarriere?
– Allerede den gang var jeg ganske selvforsynt. Jeg husker hvordan jeg alltid laget små kortfilmer ved siden av studiene. Jeg var drevet, og ville lære meg alt. Du vet regelen om de 10 000 timene? Jeg la alt jeg hadde i å lage film. Jeg har villet bli filmregissør siden jeg var ti år gammel, og jeg har vært ekstremt målbevisst og fokusert. Jeg visste tidlig hva jeg brant for, og det var heldig.
– Jeg vet hvor vanskelig det kan være å vokse opp i dag. I disse tider, når du blir nummen av den konstante strømmen av informasjon. Behovet for umiddelbar belønning. Jeg hadde ikke det. Og ærlig talt blir jeg bekymret når jeg ser på mine egne fire barn. Jeg tror de trenger beskyttelse mot den enkle tilgangen til AI og sosiale medier», sier Joachim.
Til slutt: Jeg vet at filmen heter «Tron», men jeg synes du har laget den beste «Terminator»-filmen på lenge.
– Haha. Takk for det! Det var en stor inspirasjon for meg. Hyggelig av deg å si det.
«Tron: Ares» er nå på kino i Norge. Se hele intervjuet nedenfor.
