Det har gått åtte år siden Cliff Booth (Brad Pitt) og Rick Dalton (Leonardo DiCaprio) reddet livet til Sharon Tate (Margot Robbie) på Cielo Drive den natten i 1969. I hvert fall i dette universet.
Nå er vi i 1977. Rick har flyttet til Australia og blitt TV-kjendis, og har forlatt sin partner Cliff i Hollywood. Cliff er fortsatt i filmbransjen og jobber nå som maskinist på en kino, der han klipper filmruller, sniker seg rundt bak lerretet og driver med alt mulig i foajeen, men han driver selvfølgelig også med andre lyssky affærer.
På dette tidspunktet vet alle i Hollywood hvem han er: mannen som slo ned Bruce Lee, kjempet på Filippinene og med all sikkerhet drepte sin kone, selv om han aldri ble dømt for det.
Når agenten Karen Crosby (Elizabeth Debicki) ringer opp Cliff, får det derfor uante konsekvenser. Karens klient, den kortvokste og kranglevorne stjernen Charlie Peters (Scott Caan), har nemlig rotet det skikkelig til. Under en fyllefest på Filippinene har han overtalt to gale leiemordere til å utføre et drap. Nå vil han for enhver pris stoppe det, men leiemorderne gir seg ikke uten full betaling. Det er opp til Cliff å ordne opp i saken.
Med Fincher som regissør blir det mer treffsikkert
«The Further Mis-Adventures of Cliff Booth» er oppfølgeren jeg ikke visste at jeg ville ha. For selvfølgelig vil jeg se mer av Tarantinos Hollywood, et sted som henter mye av mystikken fra Elmore Leonards romaner og minner om Shane Blacks «Kiss Kiss Bang Bang» (2005) og «The Nice Guys» (2016).
Men med Tarantino som manusforfatter og David Fincher som regissør får vi noe annet enn «Once upon a time… in Hollywood».
Det meste ligner det vi er vant til fra Tarantinos filmer. Leiemorderne snakker om trivielle ting, Cliff har en fetisj for å bli slått i ansiktet, og faren hans (Peter Weller, «Naked Lunch») sitter dag ut og dag inn og fordyper seg i film. Big Kahuna Burger er selvfølgelig med, Tarantino står selv for fortellerstemmen, og Sharon Tate dukker opp i en reklamefilm for Red Apple-sigaretter.
Men det er likevel Fincher som gjør filmen treffsikker og interessant. Der Tarantino gjerne lar scenene svulme opp og spore av, holder Fincher strammere i tøylene, noe jeg synes er spennende. Det samme gjelder «True Romance» (1993), som Tarantino skrev, men som Tony Scott regisserte. Det er noe veldig spennende ved Tarantinos kvikke og morsomme dialog og spennende karakterer i hendene på en så kompetent og treffsikker regissør som David Fincher.
Det merkes også på andre måter: Når Fincher regisserer Tarantino, forblir sokker og sko på.
Et blunk til «The Movie Critic»
Det er en fryd å se Brad Pitt vende tilbake som den karismatiske og litt skjeve stuntmannen Cliff Booth, en rolle han velfortjent vant en Oscar for i 2020. Scott Caan overrasker også og leverer en veldig fin prestasjon som Charlie, og det samme gjelder Carla Gugino som hans kone. Leiemorderne er hensynsløse på en måte som minner om Salamanca-fetterne i «Breaking Bad». Men den som skiller seg ut og spiller den mest minneverdige rollen, er likevel Elizabeth Debicki («Tenet») som Karen Crosby.
Hun er en tidligere filmkritiker med mye å si om mediet og forteller at hun pleide å sende anmeldelsene sine til den legendariske kritikeren Pauline Kael. Det er vanskelig å ikke se rollen som et blunk til «The Movie Critic», Tarantinos nedlagte prosjekt som skulle ha blitt hans tiende og siste film, og som også skulle ha utspilt seg i 70-tallets California.
AI eller ikke, det er spørsmålet
Det er skrevet en del om bruken av AI i filmen, særlig i en montasje med Charlie Peters gamle filmroller, som har blitt oppfattet som AI-genererte. Ser man nøye på et av klippene, ser det utvilsomt slik ut, men jeg har ikke funnet noen bekreftelse på det. Personlig la jeg ikke merke til noe under visningen, og det forstyrret ikke filmopplevelsen min. Ærlig talt tror jeg ikke det er noe man blir forstyrret av under en IMAX-visning. Derimot synes jeg det er merkelig, siden Fincher er så nøye med autentisitet i filmene sine.
«The Further Mis-Adventures of Cliff Booth» er ikke en ren Tarantino-film, og det er nettopp derfor den fungerer. Den er mer en karakterstudie, og den typen film håndterer Fincher ganske enkelt bedre; han tar også Tarantinos verden på alvor uten å la den spore av.
Vi har nå to filmer, en roman og snart en til, om Cliff Booth, og så lenge de lages med slik finesse, ser jeg gjerne mer av denne serien.
Se filmen på kino hvis du kan. I Norge vises den kun på ODEON Oslo IMAX i noen få uker fra 25. november og kommer deretter til Netflix 23. desember.
Korte fakta om «The Further Mis-adventure of Cliff Booth»
- Regi: David Fincher
- Skuespillere: Brad Pitt, Scott Caan, Elizabeth Debicki, Peter Weller, Carla Gugino
- Sjanger: Komedie
- Spilletid: 141 minutter
- Premiere: 25. november på IMAX og 23. desember på Netflix
- Moviezines karakter: 4 av 5

