Regissør Elegance Brattons historiske krimthriller tar oss til Mississippi i 1966, midt i et USA hvor Jim Crow-systemet, Ku Klux Klan og vold mot borgerrettighetsforkjempere fortsatt kastet lange og blodige skygger.
En ung svart FBI-agent, spilt av Yahya Abdul-Mateen II, blir sendt sørover for å etterforske drap på borgerrettighetsledere. Det mildt sagt spesielle grepet er at han må samarbeide med Gregory Scarpa, en beryktet mafialeiemorder spilt av Mark Wahlberg, med falsk nese for anledningen. Filmen er inspirert av virkelige hendelser og Scarpas høyst uvanlige forbindelse til FBI.
Bare les den beskrivelsen én gang til. Hvordan kan dette IKKE bli en knallfilm?
Det skal i hvert fall ikke stå på skuespillerne. Wahlberg har en rolle som passer ham utrolig godt, mens Abdul-Mateen II igjen viser hvilken tilstedeværelse han har foran kamera. Rundt dem finner vi dessuten et nærmest latterlig solid ensemble med Nicole Beharie, Josh Lucas, Ethan Embry, David Strathairn og ikke minst Giancarlo Esposito. Sistnevnte som borgerrettighetsforkjemperen Vernon Dahmer.
Problemet ligger et helt annet sted.
«By Any Means» er merkelig tradisjonelt regissert. Bratton har et materiale som burde brenne i hendene på ham, og ikke bare på korset, men filmen presenterer det altfor ofte som et konvensjonelt Hollywood-drama. Der historien burde fått lov til å gjøre oss rasende, redde eller ukomfortable på egen hånd, forteller filmen oss hva vi skal føle. Vi skal sjokkeres nå. Vi skal provoseres nå. Vi skal forstå alvoret nå.
Dermed forsvinner paradoksalt nok noe av kraften. Dessverre.
Det er vanskelig ikke å tenke på Alan Parkers «Mississippi Burning» fra 1988. Den filmen kunne også kritiseres for måten den behandlet historiske hendelser på, men rent filmatisk hadde den en svett, skitten og truende atmosfære som gjorde Mississippi til mer enn bare et sted handlingen foregikk. Det føltes som om ondskapen satt i veggene, og det var til og med en utrolig minnerik scene med en afro-amerikansk FBI-agent som kidnappet en rasistisk borgermester. Den scenen alene er bedre enn hele denne filmen.(!)
«By Any Means» mangler nettopp denne sjokk-følelsen, og det er veldig merkelig. De burde definitivt ha valgt en mer erfaren regissør. Til og med musikkvalget med en jazzy trompet langt fram i fokus virker halvferdig.
Dette er utrolig trist, fordi med en modigere visuell stil og en mindre forutsigbar regi kunne dette altså vært en ny «Mississippi Burning», fordi historien har virkelig alt: rasisme, segregering, organisert kriminalitet, FBI, politisk korrupsjon, borgerrettighetskamp og et absurd samarbeid mellom mennesker som under normale omstendigheter aldri skulle stått på samme side.
Litt interessant trivia er at filmen bygger på manusprosjektet CI-34, som dukket opp på Hollywoods Black List i 2018. Sterling K. Brown var opprinnelig tiltenkt rollen som FBI-agenten, før Yahya Abdul-Mateen II overtok, og Mark Wahlberg fungerer også som produsent.
Så for å fatte meg i korthet: Historien er der. Skuespillerne er der. Tematikken er der. Konflikten er definitivt der.
Men filmen finner aldri den filmatiske nerven materialet virkelig fortjener, og det er veldig trist.
Korte fakta «By Any Means»
Regi: Elegance Bratton
Medvirkende: Mark Wahlberg, Yahya Abdul-Mateen II, Giancarlo Esposito, David Strathairn, Josh Lucas, Ethan Embry
Sjanger: Krim / Thriller / Action
Spilletid: 1 time og 47 minutter
Norsk kinopremiere: 04. september 2026
MovieZines karakter: 3/5