Nå skal jeg virkelig gi alt. Dette er en av de kuleste superhelt-seriene jeg noensinne har sett. Sjelden har jeg blitt så engasjert så raskt i en ny serie, som da jeg begynte å se på «Lanterns» før premieren på HBO Max. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men forventningene mine ble umiddelbart overgått av den sprudlende kjemien mellom Kyle Chandler og Aaron Pierre i serien. I tillegg kommer blandingen av nøktern mystikk ute på landsbygda og storslått superhelt-action… mmm!
Etter å ha hørt hvor dårlig den gamle «Green Lantern»-filmen med Ryan Reynolds ble ansett å være, også av ham selv, har jeg fremdeles aldri sett den. Jeg har lest en hel haug med forskjellige DC-tegneserier, men aldri noen med en Green Lantern som en del av handlingen. Nathan Fillion ble min inngang via «Superman»-filmen i fjor – og selv om jeg liker ham som skuespiller, er jo hans Guy Gardner-Lantern en skikkelig teit plage.
«Lanterns» er med andre ord min første innføring i akkurat denne delen av DCs lange historie med superhelter og superskurker. Men akkurat som «The Penguin» gjorde for noen år siden, føles det i prinsippet aldri som om vi befinner oss i en overdreven superheltverden – tvert imot føles alt som skjer i denne første sesongen av serien forankret i vår verden. Bortsett fra det faktum at det altså er bekreftet at det finnes romvesener i akkurat dette universet… og at hovedpersonene våre har en ring som kan skape hva som helst de kan forestille seg.
Superheltversjonen av «True Detectives»
Det er nok mange som vil beskrive «Lanterns» som en superheltversjon av «True Detectives». For det første er det en veldig god sammenligning, for det finnes mange likheter mellom «Lanterns» og den første sesongen av «True Detectives» med Matthew McConaughey og Woody Harrelson i hovedrollene. Forklaringen på dette er at det var slik seriens skapere solgte inn ideen til HBO og DC; pitchen var ganske enkelt «tenk dere Lanterns her på jorden, men filmet som True Detectives».
Det var med andre ord alltid meningen å lage noe lignende. Og jeg elsket tilfeldigvis den første sesongen av «True Detectives» også, så kanskje er det ikke så overraskende at det fungerte her også.
Handlingen i «Lanterns» utspiller seg hovedsakelig i to forskjellige tidslinjer – og for det meste i en avsidesliggende landsby midt i ingensteds i delstaten Nebraska. Den tidligere tidslinjen starter i 2016, da noen personer blir drept av mystiske årsaker i denne landsbyen ute på landsbygda.
Hal Jordan (Kyle Chandler), som er denne tidsperiodens Lantern i vår del av universet, har nylig fått påtvunget seg rekrutten John Stewart (Aaron Pierre). Hal begynner å bli litt oppe i årene og følger ikke helt reglene som er fastsatt av romvesenene som fører tilsyn med alle Lanternene i universet… så man har begynt å forberede hans etterfølger for en smidig overgang. De mystiske drapene blir deres første etterforskning sammen, siden Hal mistenker at det egentlig er en gjeng romvesener som er blitt drept. Og det store spørsmålet er i så fall hvorfor de holdt til akkurat i denne landsbyen midt i ingensteds?
Fantastiske skuespillere også i de mindre rollene
Den senere tidslinjen utspiller seg i 2026, når både Hal og John vender tilbake til det samme hullet ti år senere for å fortsette etterforskningen av mysteriet. Alle som nettopp har sett «True Detectives», husker sikkert at det var nettopp de doble tidslinjene, bilturene midt i ingenmannsland og de dype eksistensielle diskusjonene blandet med plutselig liv-og-død-action som passet så godt til kjemien mellom McConaughey og Harrelson.
Chandler og Pierre er like skreddersydd for rollene sine i «Lanterns». Chandler med sin bitre, men briljante komiske timing, og Pierre som den tøffeste av de tøffe… som dessuten er utrolig flink til å tegne. To personer som delvis hater hverandre og det den andre står for, samtidig som de ikke kan la være å respektere nettopp det den andre står for. I løpet av sesongen får de dessuten tid til å spole enda lenger tilbake til karakterenes barndom og årsaken til at de ikke er redde for noe. Noe som er et krav for å kunne bli en ringbærende Lantern-beskytter.
Poorna Jagannathan, Garret Dillahunt, Laura Linney og Kelly Macdonald leverer også noen virkelig minneverdige scener i sine roller ved siden av Pierre og Chandler. Etter min mening finnes det ikke en eneste birolle som ikke klarer å levere akkurat det som trengs i sine scener. Men det er uten tvil Pierre og Chandler som bærer denne serien på sine skuldre.
Hva med Fillion i rollen som Guy Gardner, da? Hvordan henger egentlig «Superman»-filmen sammen med «Lanterns»? Jo, hendelsene i «Superman»-filmen utspiller seg mellom de to tidslinjene i serien. I den sistnevnte er det altså Guy Gardner som av en eller annen grunn har fått overta ringen, i stedet for både Hal og John. Også dette blir en brikke i det større mysteriet som vi får være med på å avsløre.
Superhelt-action når det virkelig trengs
Vi har fått massevis av forskjellige superhelt-serier gjennom årene. «The Boys» er vel en av de mest populære, og der var det blodig action og komiske situasjoner som var trekkplasteret for mye av underholdningen. Det er derimot ikke det man bør forvente seg av denne serien. En bedre sammenligning er, som sagt, «The Penguin», som da den kom ble beskrevet som «The Sopranos»-versjonen av DCs superskurker. Her får vi noe like «realistisk» som vi fikk den gangen.
Hal Jordan, John Stewart og Guy Gardner er egentlig vanlige mennesker, det er ringen som gjør at de har muligheten til å være superhelter, mer eller mindre. Men uten den kan de dø eller bli skadet akkurat som alle andre. Noe jeg ikke var klar over før, er for eksempel at ringen må lades opp, og at en tidligere versjon av en Lantern kan lagres som en sikkerhetskopi inne i ringen.
Når «Lanterns» skrur opp tempoet og tar i bruk sine mer intense actionscener, merker man umiddelbart at dette er en HBO-produksjon. Dette er tross alt det samme stedet som tidligere har vist hvor ambisiøst de kan være med titler som «Game of Thrones», «House of the Dragon», «Westworld» og «Watchmen». Når de vil vise muskler og gi oss superhelt-action, er det på et nivå vi sjelden (om noen gang) har sett tidligere. Bildespråket minner om det vi fikk se i «True Detective», og vi får flere virkelig visuelt imponerende scener.
Jeg har lenge regnet «The Leftovers» som en av favorittseriene mine. Damon Lindelof, som skapte den serien for HBO den gang, står også bak «Lost» og «Watchmen». Nå har han skapt denne serien sammen med «Ozark»-showrunneren Chris Mundy og den tidligere CIA-agenten og DC Comics-forfatteren Tom King. Dette er en manusforfattertrio som ikke tar oss seere i hånden og forklarer noe mer enn én gang, eller i det hele tatt. Noe jeg elsker når det gjøres av manusforfattere som faktisk har en visjon og får muligheten til å levere den uten å gå på kompromiss – og det er slik det føles her.
Vi har ikke sett den siste episoden ennå, så jeg tør ikke gi full pott når jeg ikke har sett alt. Men hvis de spiller kortene sine riktig i den siste episoden, er det gode muligheter for det. Jo lenger inn i sesongen vi kommer, desto større blir konsekvensene og det overordnede mysteriets innvirkning på hovedpersonene våre. Nå håper jeg bare at serien holder samme nivå helt inn til målstreken.
Korte fakta om «Lanterns»
Skapt av: Damon Lindelof, Tom King, Chris Mundy
Medvirkende:Aaron Pierre, Kyle Chandler, Poorna Jagannathan, Garret Dillahunt.
Sjanger: Krimdrama, thriller, superhelter, action
Lengde: 8episoder (vi har sett 7 episoder i forkant av denne anmeldelsen)
Premiere:17. august
Vises på: HBOMax
Vurdering: 4av 5