Regissør Jane Schoenbrun gjorde seg virkelig bemerket med sin gjennombruddsfilm «I Saw the TV Glow» i 2024. En film som blant annet ble hyllet for sine metaforer og allegorilag. Tematiske linjer rundt kjønnsdysfori, identitet og legning var gjennomgående, noe det også er i hennes nye «Teenage Sex and Death at Camp Viasma».
Hennes andre film har også vakt oppsikt, blant annet i Cannes, hvor den i mai vant ‘Queer Palm’. Den er en utrolig særegen, unik og morsom tilnærming til slashergenren, dens mange metalag, og muligheter for nytolkninger der innad. Rett og slett en film du aldri har sett maken til.
Metalag og allegorier i fleng
Når den unge filmskaperen Kris får i oppgave å relansere den legendariske slasherfilm-serien Camp Miasma, griper hun sjansen på alle måter. Under researcharbeidet kommer hun i kontakt med originalfilmens ‘final girl’, Billy. Hun har trukket seg bort for lenge siden, nå boende i det som var filmens ekte location-hus.
Området er omgitt av både mystikk og atmosfære, ikke så ulikt filmene det er snakk om, og de to kvinnenes møte utvikler seg til et intenst forhold som drar dem inn i en blodig verden av frykt, begjær, minner og galskap.
Som dere kanskje allerede skjønner – dette er en metafilm, med flere lag enn jeg rakk å telle underveis. Her blandes fiksjonen med virkeligheten på måter som skildres både fascinerende, morsomt, creepy og imponerende.
Den narrative utviklingen går først fra en haug med slasher-referanser, via metaforiske og genremessige hyllester, til å bli enda mer rar, intellektuelt underholdende og særegen.
Knallsterke hovedroller
Hovedrollene spilles også imponerende. Kris spilles av Hannah Einbinder, mest kjent fra komisuksessen «Hacks», mens Gillian Anderson er den mystiske Billy. Begge treffer blink i sine portretter.
Kris er den unge, alternative og woke-drevne regissørspiren som først er mest opptatt av fordums slasherfilms mange kjønnsskeivheter, provoserende og kvinnefientlige fremstillinger. Etterhvert begynner hun dog selv å gi etter for ting hun aldri hadde trodd ville skje.
Anderson er også fabelaktig som den tilbaktrukne slasher-dronningen som muligens har mer mystikk i livet sitt enn hva sundt er.
Twin Peaks møter Silent Hill
Dette er en film som raskt kan beskrives som en smått surrealistisk slasherhyllest hvor «Twin Peaks» synes å møte «Silent Hill», noe du skjønner når du opplever stemningene, karakterene, tematikken og handlingen her.
Her er også flust av referanser, og ikke minst likheter, til slasherklassikere som «The Burning», «Fredag den 13.de-filmene», «Motorsagmassakren», og andre.
Men fanservicen er i denne filmen ikke billig og tilgjort – den har en helt bestemt og gjennomgående hensikt, samt oser av elsk til genren fra Schoenbruns side. Hun har selvsagt nemlig også skrevet manuset her.
En særegen og unik registemme
Til slutt er det kanskje, personlig, lettere å bli imponert over alle lagene, dybden, og kvaliteten over hvordan de mange tematiske trådene blir sydd sammen her, visualisert igjennom en knallsterk regi, enn at jeg blir kjempeunderholdt. Filmen blir nemlig litt vel sær etter hvert, og mister litt av sin lekenhet underveis.
For noen vil filmen defor bli hakket for sær. Litt for intellektuelt krevende. Alt for mye, på én gang. Slashergenren er jo kjent for å være det motsatte – enkel handling og karakter, med masse blod, drap, kropp og sex. Eller egentlig bare mest «kropp og kroppsvesker», som Billy påpeker så treffende underveis.
Samtidig er det imponerende, og en lettelse, at filmen ikke føles moraltung og kjønnsbelærende, nei snarere tvert imot – den er lett, selvironisk, morsom og reflektert, begge veier.
Regissør Schoenbrun har slik virkelig klart å lage sin egen nisje innen genren her, og har en klar, tydelig om imponerende regissørstemme det er vanskelig å finne likheter til. «Teenage Sex and Death at Camp Viasma» finnes det få filmer som, noe som gjør den enkel å anbefale, både for dere som vil ha intellektuelle filmopplevelser, samt for de ekstremt mange slasher-fansene der ute.
Korte fakta om «Teenage Sex and Death at Camp Viasma»
- Regi: Jane Schoenbrun
- Skuespillere: Hannah Einbinder, Gillian Anderson
- Sjanger: Skrekk
- Spilletid: 1t. 46 minutter
- Kinopremiere: 14. august 2026
- MovieZines karakter: 4/5