Den britiske miniserien «Tip Toe» er det nyeste verket fra TV-veteranen Russell T Davies. De som har fulgt karrieren hans (utover «Doctor Who») vet allerede hvor mye han har gjort for å synliggjøre homofile på skjermen.
Rundt årtusenskiftet kom «Queer as Folk», som fulgte festglade venner rundt Canal Street, Manchesters homokvarter. I miniserien «It’s a Sin» fikk vi oppleve 80-tallet og aidskrisen. Jeg har ennå ikke sett «En engelsk skandale», men kan i alle fall på det sterkeste anbefale den fantastiske (og ofte beksvarte) «Years and Years», som føles som en nær slektning til «Black Mirror».
Den dystre tonen er med oss nå når Davies vender tilbake til Canal Street, et kvart århundre etter «Queer as Folk». Der dukker vi opp på Spit & Polish, en glitrende homsebar som drives av den litt eksentriske kynikeren Leo (fantastisk spilt av Alan Cumming) og fylles hver kveld med bekymringsløse queer-personer som bare vil danse disco.
I et hjørne sitter stamgjesten Melba, en bitter, men minneverdig karakter av uklart kjønn, som tidlig i serien forklarer hvor tittelen kommer fra. Hen mener at lgbtq-personer som har kommet ut av skapet og danset i sine Pride-parader, nå blir tvunget til å trippe rundt (tip toe) i stillhet, i en verden som blir stadig mer ignorant og fylt av hat. Scenen oppsummerer treffende hva Davies ønsker å sette fokus på med sin nye serie.
En nabokonflikt som ender i tragedie
Hvis Canal Street er den trygge LGBTQ-boblen, er Calico Road den betongkledde virkeligheten. En stor del av dramaet utspiller seg nemlig mellom Leo og hans nærmeste nabo, den homofobe elektrikeren Clive (David Morrissey, som er utrolig bra).
De har vært naboer i 14 år og unngått hverandre like lenge. Men når Leo blir låst ute, banker han på døra og trenger Clives hjelp. Det blir starten på en usannsynlig hendelseskjede som strekker seg over fem episoder, ti dager – og fører til en tragisk slutt.
Dette er ingen spoiler. Allerede i den første scenen i «Tip Toe» avsløres det at et forferdelig drap har funnet sted på gaten. Hver episode begynner og slutter med å gi oss en ny detalj. En grusom nedtelling mot det uunngåelige, noe som også kan sees på som sykt effektive cliffhangere.
Det er et nesten genialt grep som legger en urovekkende aura over hele serien. Jeg ser den siste episoden med en tung følelse av angst for hva som venter.
En advarsel og en vekkerklokke
Ja, «Tip Toe» er en mørk serie. Mer enn det: å se på den som en «serie» eller ren «fiksjon» er å gå glipp av litt av poenget. Jeg aner en stor frustrasjon hos manusforfatteren Davies, som ser hvordan verden rundt oss blir stadig kaldere og mer homofobisk. Alle fremskritt for LGBTQ-rettigheter i det 21. århundret virker truet, og det er nettopp dette historien speiler på en så briljant måte.
De to ulike naboene på Calico Road representerer hver sin side av en splittet verden, der enkle misforståelser fører til mistillit, som igjen kan føre til hat og vold.
Samtidig legger Davies vekt på å gi de to karakterene nyanser; de blir mennesker av kjøtt og blod. Og det hadde vært enkelt å gjøre Leo til hovedpersonen og «helten» i historien. Men like mye fokus ligger på å fortelle om Clive og familien hans, deres økonomiske problemer, ekteskapsproblemer og mange hemmeligheter.
Dette inkluderer også Clives 16 år gamle sønn George, som begynner å reflektere over sin egen seksualitet, men er redd for hvordan pappa – selve Mr. Toxic Masculinity – ville reagere.
Kan en serie være både feelgood og feelbad på samme tid?
Ja, det er en mørk serie – som sagt. Men ikke uten humor og feelgood-øyeblikk. Det finnes mye varme og fellesskap blant de ansatte på homsebaren og i forholdet mellom Leo og hans brutalt ærlige bestevenn Stephanie.
Det er disse kontrastene som etter min mening gjør en TV-serie virkelig god. Lys og mørke, humor og alvor. «Tip Toe» har plass til alt. Det ene øyeblikket: et dårlig ligg som blir til en morsom historie å dele med venner. I neste øyeblikk: en monolog om tiår med homokamp som treffer rett i hjertet. Ingen andre fanger tidsånden i homseverdenen som Russell T. Davies, med karakterer som føles så ekte. Fremfor alt har de noe viktig å si.
Glem «Heated Rivalry» – årets andre hyllede homsedrama var stort sett overfladisk og rene skittentanker. Dette er virkeligheten. Om enn litt overdrevet, slik en god tv-såpe bør være.
Bak såpeoperaens dramatikk og de kvikke replikkene ligger en historie om hvor raskt frykt kan forvandles til hat. «Tip Toe» er underholdende, morsom og gripende – men fremfor alt føles den ubehagelig aktuell.
Alle fem episodene er nå tilgjengelige på HBO Max.
Korte fakta om «Tip Toe»
Seriens skaper: Russell T. Davies
Skuespillere: Alan Cumming, David Morrissey, Elizabeth Berrington, Jackson Connor, Gabriel Clark
Sjanger: Drama, psykologisk thriller
Antall episoder: 5
Norsk premiere: 25. juni 2026
Tilgjengelig på: HBO Max