Uwe Boll, mannen bak «mesterverk» som «Rampage», «BloodRayne» og «House of the Dead», er dessverre tilbake, og han har gjort det unødvendig vanskelig for seg selv.
I tillegg til å drive med filmproduksjon – noe Boll, å dømme etter de ovennevnte titlene, sliter med – har han med den nye «Citizen Vigilante» også påtatt seg å utforske notorisk innviklede temaer som innvandring og grov kriminalitet. Det er neppe overraskende at det viser seg at gamle Uwe er omtrent like elendig til å kommentere samtiden som han er til å lage film.
Jeg plaget meg gjennom «Citizen Vigilante» i løpet av formiddagen, en film som etter diverse krangler med den tyske aldersgrenseorganisasjonen FSK har fått rykte på seg for å ha blitt «forbudt» i halve Europa. Det er faktisk ikke fullt så glamorøst: den har ganske enkelt ikke fått noen aldersgrense, noe som betyr at den ikke kan distribueres via vanlige kanaler. Men filmen er fullt lovlig å se, og takket være ytringsfrihetens selvutnevnte forsvarer Elon Musk har alle som ønsker det kunnet gjøre nettopp det helt gratis på X de siste dagene.
Utmerket, tenkte jeg, som med tanke på Uwe Bolls filmografi ikke var særlig ivrig etter å åpne lommeboka for hans nyeste prosjekt. Og i ettertid er jeg utrolig takknemlig for at jeg slapp unna, for dette er en film som på ingen måte fortjener verken mine eller andres penger. Det var mer enn nok at den fikk omtrent en time og tjue minutter av tiden min.
En moralsk konkursfilm
I «Citizen Vigilante» spiller Armie Hammer hovedrollen som Sanders, en amerikansk eiendomsmagnat som, når han ikke legemliggjør negative stereotyper om utleiere eller kjøper sex fra prostituerte, bruker tiden sin på å kaldblodig myrde kriminelle innvandrere (og litt annet løst folket også, inkludert helt uskyldige mennesker) og motta hyllest for det på sosiale medier, samtidig som en fantastisk inkompetent Interpol-enhet jakter på ham.
At Boll velger å fokusere filmen sin på en voldelig selvtektsmann, er i seg selv helt greit: det lar seg gjøre, hvis man har finfølelse og noe fornuftig å si. Dessverre har Boll verken det ene eller det andre, men virker først og fremst interessert i å få utløp for sin vrede mot et rettssystem som ifølge ham er korrupt og forsvarer gjerningsmannen. Han fremmer sin tese gjennom en blanding av monotone monologer fra Armie Hammer og stråmannskarakterer som er så overdrevne at de blir parodiske.
At Sanders selv er en ulovlig innvandrer (han er amerikaner, og sier selv at han kom seg til Europa ulovlig) som begår voldelige forbrytelser, er en ironi som er så åpenbar at man lurer på om Boll har lest manuset han selv har skrevet. Sannsynligvis ikke, er min gjetning.
Sanders blir nemlig gjennom hele filmen fremstilt som en helt, og ikke engang handlinger som å forårsake en dødelig trafikkulykke for å bevise et filosofisk poeng eller å myrde uskyldige slektninger til en voldtektsmann blir i det minste problematiserte. Tvert imot fremheves Sanders som et ideal, og hylles gjennom hele filmen av vanlige folk fordi han påtar seg rollen som dommer, jury og bøddel i ett. Konklusjonen Boll ser ut til å trekke, er at det riktige er å ta loven i egne hender og med vold gi utløp for sinne, hat og hevn. Resultatet er en film som på et moralsk plan er fullstendig råtten.
Klassisk Uwe Boll-håndverk, med alt det innebærer
Hva med filmteknikken, klarer Boll å imponere der? Tja, hva tror du? Manuset er forferdelig, dialogen er elendig og historien nærmest ikke-eksisterende. Filmen føles mer som en rekke løst sammensatte scener enn en sammenhengende fortelling: handlingstråder introduseres for så å bli glemt, og de logiske hullene er stadig til stede.
Boll kaster også inn scener som ikke fyller noen som helst funksjon, først og fremst en flere minutter lang sexscene mellom Sanders og en prostituert, som han velger ut etter å ha kjølig inspisert en lang rekke lettkledde jenter på et bordell. At prostitusjon ofte har fellestrekk med organisert kriminalitet og menneskehandel, ser ikke ut til å bekymre verken Boll eller vår rettskafne vigilante det minste.
Hva med Armie Hammer, blir dette et comeback for ham? Jeg er skeptisk. Han ser ut til å lete med lommelykt etter en eller annen form for dybde i Bolls rasende plaskedam av et manus, men ender opp med en monoton og ensformig innsats, der han faktisk fremstår som en ganske overbevisende psykopat. Dessverre er Sanders’ psykologi ikke noe som interesserer Boll: det er morsommere å se ham brekke håndleddene på ydmykende ranere.
Sett deg på en kaktus i stedet
Er «Citizen Vigilante» en film du bør se? Nei, egentlig ikke. Og nei, det sier jeg ikke fordi den, uansett hva Uwe hevder, uttrykker ubehagelige sannheter som et lyssky etablissement ikke vil at du skal høre. For det gjør den nemlig ikke. Det eneste «Citizen Vigilante» gir uttrykk for, er Uwe Bolls meningsboble, og den er verken opplysende eller underholdende.
Hvis du føler at du har en time og tjue minutter av livet ditt som du vil kaste bort, kan du gjerne se «Citizen Vigilante», men vær da klar over at det finnes mye morsommere ting å gjøre i stedet, som for eksempel å brenne hånden på komfyren eller sette deg på en kaktus. Dette er med stor sannsynlighet årets dårligste film.
Les også: Nå er Uwe Boll sint på hele Hollywood: «Perverse jævler»
Les også: De 10 dårligste skrekkfilmene noensinne er kåret – «vinneren» fra 2010 er latterlig dårlig