Å finne en virkelig god skrekkkomedie er som å lete etter nåla i høystakken. Kombinasjonen virker vanskelig å få til, men når den først lykkes, er det få kombinasjoner som er bedre.
Parodier som «Scary Movie» er tåpelige og lener seg mer mot komediesiden. Blodige slasherfilmer som «Ready or Not» har en del komiske innslag, men man ler sjelden høyt (eller blir spesielt skremt for den saks skyld). «Widow’s Bay» er en sjelden perle i skrekkjungelen, en smart og uhyggelig skrekk-serie, med minst like velskrevne komiske innslag.
«Parks and Recreation» møter Steven Spielbergs «Haisommer»
Apple TVs nye stjerne på seriehimmelen følger Tom Loftis, ordføreren i det søvnige lille øysamfunnet Widow’s Bay. Tom er ambisiøs og fast bestemt på å forvandle den dystre, gamle fiskerlandsbyen til et turistparadis. Det er bare ett lite problem: øya plages av utallige mystiske ulykker og mørke hemmeligheter. Tom ønsker å skape et image som ligner turistfavoritten Martha’s Vineyard, av et sted som i virkeligheten minner mer om Stephen Kings fiktive by Derry.
Toms kamp for å skjule Widow’s Bays mørke side og tiltrekke seg flere turister ligger til grunn for mye av seriens smarte humor. Han prøver å bevise at det ikke spøker i byens hoteller, samtidig som hans eget opphold blir stadig mer marerittaktig. Han gjennomfører ordførerens årlige badeinnvielse, til tross for åpenbare overnaturlige innslag, og han gjør alt for å skjule byens merkelige innbyggere for de muntre turistene.
«Widow’s Bay» har blitt sammenlignet med vidt forskjellige verk, som Steven Spielbergs ikoniske film «Haisommer» og Amy Poehlers komiserie «Parks and Recreation», og denne uvanlige kombinasjonen sier mye om hvor unik serien faktisk er. Seriens relativt ukjente skaper, Katie Dippold, er åpenbart godt kjent med inspirasjonskildene (hun har til og med skrevet for «Parks and Recreation»), og referansene og påskeeggene er like mange som de er smart plassert.
Hver episode er like godt komponert som den er underholdende
Mysteriet bak øyas overnaturlige side avdekkes sakte, episode for episode. Til tross for den komiske vinklingen, brukes minst like mye tid på å bygge opp en sterk handling. Episodene er utformet med kirurgisk presisjon og er nesten så selvstendige at de kunne vært sett i tilfeldig rekkefølge, samtidig som ledetrådene drysses ut litt etter litt.
Handlingen forsterkes også av et fantastisk ensemble, med Matthew Rhys («The Americans») i spissen som den velvillige, men ulykkesbringende ordføreren Loftis. Kate O’Flynn («Bridget Jones’s Baby») får sitt store gjennombrudd som den selskapssøkende og originale Patricia, og veteranen Stephen Root («Barry») bidrar med mye av humoren som den eksentriske Wyck.
Som om hovedrolleinnehaverne ikke hadde vært nok til å trekke publikum til seg, er serien dessuten fylt opp av morsomme og annerledes karakterer. Mange av karakterene klarer å gjøre et veldig sterkt inntrykk, til tross for at de får begrenset tid foran kamera. Den lettskremte hotelleieren Kurt og ordførerens assistenter Rosemary og Dale gjør både realistiske og komiske gjesteopptredener på en måte jeg ikke har opplevd siden «The Office» sin storhetstid. Legg til en utrolig sterk spesialepisode med skrekkfavoritten Hamish Linklatter («Midnight Mass») og Betty Gilpin («Glow»), så har du en gjeng som virkelig lukter av Emmy-priser.
«Widow’s Bay» er helt klart en ren fulltreffer og nærmest unik som den perfekte blandingen av situasjonsbasert humor og krypende skrekk. Et smart manus og dyktig regi, med massevis av påskeegg, gjør den ikke bare verdt å se, men gir deg til og med lyst til å se serien flere ganger.
Alle episodene er tilgjengelige på Apple TV
Korte fakta om «Widow’s Bay»
Skapt av: Katie Dippold
Medvirkende: Matthew Rhys, Kate O’Flynn, Stephen Root
Sjanger: Skrekk/komedie
Lengde: 10 episoder
Vises på: Apple TV
MovieZines karakter: 5/5