Den tredje sesongen av «House of the Dragon» er nå mindre enn en uke unna – og jeg har fått en forhåndsvisning av de fire første episodene. Kort sagt: dette har virkelig vært verdt å vente på!
Jeg har vært en relativt stor fan av de to første sesongene av «House of the Dragon». Følelsen av å hele tiden tenke at «snart setter det i gang» eller at seriens skapere bare trenger å få plassert brikkene ordentlig på sjakkbrettet, har imidlertid trukket ned den totale opplevelsen.
Samtidig er det detaljrikdommen, de kompliserte planene og de ofte like forvirrende slektskapsbåndene som hele tiden har vært oppskriften på George R.R. Martins suksess med historiene som utspiller seg gjennom Westeros’ lange historie. Den typen fortellinger som har funnet sted i diverse møterom i forskjellige velopplyste slott, telt eller andre steder med plass til bare en håndfull personer om gangen – synes jeg både den første og den andre sesongen har klart å levere i overflod.
Men HBO har samtidig hele tiden fremstilt «House of the Dragon» som den store borgerkrigen som drepte alle drager og i prinsippet alle Targaryene på samme tid. Noe som selvfølgelig også øker forventningene hos oss seere. Så da sesongfinalen av den andre sesongen nok en gang lot grusomheter skje utenfor bildet og bare ga oss en lengre montasje over hvor alle hovedpersonene befant seg… ble det noe av en antiklimaks da serien deretter gikk over til rulletekst.
Det er akkurat dette jeg har håpet på
Det har senere vist seg at seriens skapere egentlig hadde ønsket å avslutte sesongen med det episke slaget «Battle of the Gullet», som foregår ute på havet i bøkene som ligger til grunn for «House of the Dragon». Budsjettet for å gjøre slaget rettferdighet var imidlertid ikke igjen i budsjettet for den andre sesongen – og man gjorde ganske enkelt det beste man kunne for å avslutte sesongen så godt som mulig.
Nå forstår jeg hvorfor. Innledningen til den nye sesongen er akkurat den sesongfinalen jeg hadde gledet meg til sist… og ja, den fungerer faktisk godt som sesonginnledning også.
Borgerkrigen har jo pågått lenge, men slagene har som oftest vært over raskere enn de begynte, eller så har de foregått helt utenfor bildet. Med en liten, kort scene der enten Aemond eller Daemon hugger ned en stakkars sjæl på slutten. I den tredje sesongen får vi nemlig være med på det mest imponerende slaget siden «Battle of the Bastards» og «Hardhome» i «Game of Thrones».
Dere husker vel fortsatt følelsen av hvordan Jon Snow gispet etter pusten, da han sakte holdt på å kveles til døde under en haug med allerede døde lik? Prøv da å kjempe på et synkende skip i full rustning, mens du risikerer å bli dratt ned i dypet samtidig som du kjemper for livet ditt.
Alt innrammet av åpenbart kostbare bilder, spesialeffekter og drager som setter fyr på alt og alle. Det er akkurat dette jeg har håpet på siden jeg begynte å se på «House of the Dragon» for fire lange år siden.
Westeros har aldri vært farligere å bo i
Jeg har selvfølgelig ikke tenkt å avsløre hvem som dør. Men i løpet av første halvdel av tredje sesong reduseres antallet skuespillere man må holde styr på, i samme tempo som det pleide å skje i «Game of Thrones». Det er imidlertid ikke bare store krigsscener vi har å se frem til. Vi får også se konsekvensene av de ulike sidene sine erobringer.
For hva synes egentlig folket som ikke har Targaryen eller Velaryon som slektsnavn om alt som skjer i Westeros? Det er neppe overraskende at det ikke er særlig populært når folk må spise rotter til middag, siden det er blokader som hindrer annen mat i å komme frem. Eller når soldater flytter inn i folks hjem og tar seg friheter. Våre kongelige må med andre ord tenke på mer enn sine kommende slag – nemlig hvordan man faktisk skal styre Westeros når man først sitter ved makten?
Jeg vil ikke gå for mye inn på hvem som er med og hvor mye i den nye sesongen. Men uansett er det veldig hyggelig å se Matt Smith et annet sted enn på sidelinjen i Harrenhal hele tiden. Tom Glynn-Carney på flukt som kong Aegon II er morsommere enn jeg hadde forventet – og Emma D’Arcy leverer noen av sine sterkeste scener hittil i rollen som dronning Rhaenyra. Vi får snakke mer i detalj om de andre skuespillerne når sesongen er kommet i gang!
For min del er den tredje sesongen av «House of the Dragon» (det jeg har fått se så langt, altså) samt årets tidligere, mer avskalerte eventyr i «A Knight of the Seven Kingdoms» til sammen det beste vi har fått fra «Game of Thrones»-universet. I hvert fall siden den sjette sesongen av originalserien ble sluppet for nøyaktig 10 år siden. Det var altså den sesongen som ble avsluttet med «Battle of the Bastards» og «The Winds of Winter», for de som ikke husker det.
Det eneste som bekymrer meg, er at det fremdeles ser ut til å være veldig mye handling igjen å komme seg gjennom, og med bare to sesonger igjen. Noen ganger føles det som om det går litt for fort… men starten på denne sesongen lover virkelig godt.
Den tredje sesongen av «House of the Dragon» har premiere på HBO Max 22. juni.
Les også: Årets mest episke serie? «House of the Dragon» slipper en voldsom ny trailer
Les også: En episk første titt på sesong 3 av «House of the Dragon» er endelig her