«Hope» har i flere år vært omtalt som en av Sør-Koreas dyreste og mest ambisiøse sjangerfilmer noensinne. Nå har den endelig blitt vist i Cannes, og filmen er akkurat så ekstrem, blodig og nådeløs som ryktene har sagt.
I en isolert kystby nær den koreanske grensen bryter et blodig helvete ut når innbyggerne blir angrepet av mystiske vesener fra det ytre rommet. Snart forvandles alt til en desperat kamp for overlevelse.
Det er altså Alicia Vikander og Michael Fassbender som dukker opp som romvesener med uklare motiver. Det tar lang tid før de endelig viser seg, men entréen er mer enn verdt å vente på.
Skrik av begeistring
Det er imidlertid fremfor alt filmens totale avsporing som fikk publikum til å eksplodere. Under nattvisningen i Cannes hørtes det spontane applaus flere ganger, og ved noen av filmens mest oppskrudde scener begynte folk bokstavelig talt å skrike av begeistring. Jeg satt selv midt i salen og skrek i takt med de andre.
På pressekonferansen etterpå fortalte Alicia Vikander at hun lenge har vært en stor fan av asiatisk film, og at Na Hong-jins «The Wailing» gjorde sterkt inntrykk på henne. Da regissøren senere kontaktet henne om et prosjekt med romvesener, takket hun ja uten å nøle.
– Jeg ble fascinert med en gang. Jeg tenkte ikke engang, jeg bare sa ja, fortalte Vikander.
Vikander avslørte også at hun og hennes ektefelle Michael Fassbender, til tross for at de deler scener i filmen, nesten aldri befant seg på innspillingsstedet samtidig.
– Vi er med i de samme scenene, men vi var faktisk aldri på settet sammen. Kanskje er det derfor ekteskapet vårt fortsatt holder, spøkte hun.
Et helt nytt språk
Da Michael ble spurt om hvorfor han takket ja til filmen, svarte han raskt:
– Alicia ba meg om å gjøre det.
Det fikk hele presserommet til å le, før Vikander umiddelbart svarte:
– Han hører på meg!
Vikander forteller videre at språket ble en viktig nøkkel til å finne sin rolle i «Hope». Regissøren ønsket at hun og Michael skulle snakke et helt fremmed språk, skapt spesielt for filmen og delvis basert på gammel mongolsk.
– Jeg tror språket var en veldig viktig del av å skape dette vesenet.
Hun beskriver hvordan arbeidet hjalp henne med å legge seg selv bak seg og finne noe større og mer fremmed i rollen.
– Det fikk meg til å finne en annen stemme, høre meg selv og forestille meg at jeg var noe annet.
Romvesenet Alicia
Da hun innså hvor langt filmen skulle gå visuelt, med lange armer og en forvrengt kropp, var det ingen tvil.
– Jeg visste at jeg allerede skulle spille en utenomjordisk. Jeg hadde sett noen bilder av meg selv med mine lange armer og min hals. Så jeg tenkte: ok, jeg skal gå hele veien.
Na Hong-jin, som tidligere har laget filmer som «The Wailing» og «The Chaser», går her lenger enn noen gang før. «Hope» er en sanseløst herlig blanding av monsterfilm, science fiction, body horror, katastrofefilm og mørk humor der tempoet nesten aldri avtar.
Under pressekonferansen antydet regissøren dessuten at «Hope» kanskje bare er begynnelsen.
– Hvis jeg får sjansen, vil jeg gjerne lage en oppfølger. Jeg synes slutten fungerer bra som den er, men jeg hadde absolutt ønsket å fortsette historien.
Det er vanskelig å ikke begynne å lengte etter mer med en gang.
Ønsker du flere rapporter direkte fra filmfestivalen? Følg MovieZines dekning av Cannes 2026 her.
Sjekk ut traileren til «Hope» her: