Det er en god tid for skrekkfilmer – og ikke minst for nye, talentfulle filmskapere innen sjangeren. Matt Bettinelli-Olpin og Tyler Gillett har allerede vist seg å være navn å regne med, da de først presenterte forgjengeren til denne oppfølgeren i 2019.
De gjenopplivet også «Scream»-serien med finesse i den femte og sjette delen, samt serverte oss den undervurderte vampyrfilmen «Abigail». Nå vender de altså tilbake til dødelige gjemmeleker i en sjenerøs oppfølger som har noe ekstra av alt.
Begynner der vi sluttet
Vi tar opp tråden allerede i sluttsekvensen fra originalfilmen, der stakkars Grace (Samara Weaving) – fremdeles i sin blodige brudekjole – har overlevd en marerittaktig natt der hennes rike svigerfamilie har forsøkt å ofre henne i et satanistisk ritual.
Snart får hun besøk på sykehuset av sin frekke lillesøster Faith (Kathryn Newton), som hun har mistet kontakten med for flere år siden.
Akkurat i tide til gjenforeningen blir de kidnappet av nye overklassefamilier som forklarer at søstrene må delta i en ny runde med gjemsel for å sikre seg en mektig posisjon i den globalt regjerende sekten. Jakten kan begynne.
Oppfølger med mer av det meste
Det er en typisk oppfølger på den beste måten, der vi får mer av det meste – inkludert flere miljøer, voldelige kamper, sprø stunts og ikke minst kreative måter å drepe folk på.
Men det er ikke bare underholdningsvold uten fornuft eller forstand. Manusforfatterne Guy Busick og R. Christopher Murphy (som også skrev den første filmen) har utviklet mytologien med mer bakgrunn og tydeligere regler.
Fremfor alt er det en morsom, moderne variant av hvordan satanister blir fremstilt i skrekkfilm – om enn en komisk en. Her er de en bortskjemt og grådig overklasse med forakt for «vanlige» mennesker. Grace blir til og med kalt «det» av flere medlemmer.
Historienes mytologi tåler kanskje ikke en nærmere granskning og er ikke uten noen få logiske hull, men det er lett å se gjennom fingrene med dette siden helheten er så skamløst underholdende.
Forgjengerens delikate svarte humor er minst like til stede her. I en i bunn og grunn mørk historie belyser man de absurde situasjonene og de akkurat passe overdrevne karakterene.
Det skader selvfølgelig ikke med en feilfri rollebesetning, der alle – i motsetning til mange andre ensemblefilmer innen sjangeren – faktisk får noe å gjøre. Selv de minste birollene er verdt å se, og her finnes det mange smarte skuespillervalg.
Ikoniske skuespillere dukker opp
Skrekkmesteren David Cronenberg dukker opp som familiens overhode i en minneverdig gjesterolle. Ikoner som Elijah Wood og Sarah Michelle Gellar er to av sektens mest fremtredende profiler – Frodo og Buffy som djeveldyrkere!
Men fremfor alt er dette Weaving og Newtons film. To moderne skrekkdronninger som har etablert seg med en rekke titler de siste årene, og som her får sparke fra seg sammen. De har god kjemi, og mens Weaving er minst like intens som sist, blir hun godt matchet av Newtons frekke, tyggegummiaktige holdning.
Det er også flott hvordan filmen fokuserer på søstrenes dysfunksjonelle, men til syvende og sist kjærlige forhold, og gir oss to sympatiske heltinner å heie på. Søsterskapet deres står dessuten i klar kontrast til filmens andre søskenpar, Ursula (Gellar) og hennes psykotiske bror Titus (Shawn Hatosy).
Her våger filmen å blande inn en viss alvor i humoren, der vi aner medmenneskelig empati hos søsteren og ren menneskelig ondskap hos broren. Både Gellar og Hatosy er dessuten utmerkede, og minner oss om hvor mye de har utviklet seg siden 1990-tallets gjennombrudd.
Samtidig kan det til tider føles som litt for mye av det gode. Det er mange rollefigurer og sideintriger som skal sameksistere, og alle føles kanskje ikke helt motiverte. Det blir også noe repetitivt med folk som sprenges i luften, og en viss overdreven vold mot kvinner truer til tider med å ta brodden av stemningen.
Søstrenes nesten konstante søskenkrangling kan også stilles spørsmål ved – hvor mye krangler man egentlig med søsteren sin når en gjeng psykopater prøver å drepe en?
Men til syvende og sist fungerer det takket være god stemning og feilfrie skuespillerprestasjoner. En voldsomt morsom kamp i et bryllupslokale byr på både slapstick, pepperspray og Bonnie Tylers 80-tallshit «Total Eclipse of the Heart». Dette er ren nytelse for skrekknerder som oss.
Korte fakta om «Ready or Not 2: Here I Come»
Regi: Matt Bettinelli-Olpin og Tyler Gillett
Medvirkende: Samara Weaving, Kathryn Newton, Sarah Michelle Gellar, Shawn Hatosy, David Cronenberg, Elijah Wood
Sjanger: Skrekk , komedie
Spilletid: 1 time og 48 minutter
Norsk kinopremiere: 20. mars 2026
MovieZines karakter: 4/5