Det er nesten vanskelig å forestille seg en tid da det ikke fantes CGI-animerte spillefilmer. Men i 1995 var «Toy Story» noe helt nytt, den første fullstendig datagenererte animasjonsfilmen noensinne.
John Lasseter, som tidligere hadde laget kortfilmer hos Pixar, fikk sjansen til å realisere sin visjon om leker som blir levende når barna ikke ser på. Med Tom Hanks som cowboyen Woody og Tim Allen som romhelten Buzz Lightyear ble det skapt en dynamikk som skulle bli legendarisk.
En usikker start
Veien til suksess var imidlertid ikke gitt. Disney, som distribuerte filmen, var skeptisk til å begynne med. Pixar var et ukjent selskap, datagrafikk var ukjent territorium, og historien om rivaliserende leker virket risikabel.
Under produksjonen var hele prosjektet nær ved å bli avlyst flere ganger. En tidlig versjon av filmen, der Woody var en kynisk og ekkel karakter, fikk Disney til å stoppe produksjonen helt. Pixar fikk tre måneder på seg til å fikse manuset, ellers var det over.
Slår James Bond på det store lerretet
Da «Toy Story» hadde premiere 22. november 1995, ble den en total suksess. Filmen spilte inn over 373 millioner dollar på verdensbasis, mer enn ti ganger budsjettet på 30 millioner dollar. Den slo James Bond-filmen «GoldenEye» og ble en av årets største filmer.
Kritikerne var like begeistret som publikum. Filmkritikeren Roger Ebert ga den fire stjerner og skrev at han følte at han var «ved begynnelsen av en ny æra innen filmanimasjon». Filmen ble nominert til tre Oscar-priser: beste originalmanus (den første animasjonsfilmen noensinne i den kategorien), beste originalsang for «You’ve Got a Friend in Me» og beste originale filmmusikk.
Mer enn bare teknologi
Det som virkelig gjorde «Toy Story» til en klassiker, var ikke animasjonen, men historien. Temaer som vennskap, sjalusi og identitet treffer både barn og voksne midt i hjertet.
Woody og Buzz’ reise fra rivaler til brødre er tidløs, og filmens humor fungerer like godt i dag. Bifigurer som Rex, Slinky Dog og Mr Potato Head ga filmen et rikt ensemble som bar hele serien videre.
En franchise som aldri mister sin glans
Etter suksessen kom selvfølgelig oppfølgerne. «Toy Story 2» (1999) overgikk mot alle odds originalen i manges bevissthet, mens «Toy Story 3» (2010) var en følelsesmessig knockout som forvandlet voksne menn til gråtende vrak i kinosalene. Selv «Toy Story 4» (2019), som mange var skeptiske til, ble både kritikerrost og en kassasuksess.
Og nå, 30 år etter originalen, kommer «Toy Story 5» på kino 19. juni 2026. Andrew Stanton («Oppdrag Nemo», «Wall-E») har regien, og i den første traileren møter Woody, Buzz og gjengen en høyteknologisk utfordrer: Lilypad-nettbrettet (med stemme av Greta Lee). Lekenes glansdager trues av moderne teknologi, en perfekt refleksjon av hvordan verden har forandret seg siden 1995.
Tom Hanks og Tim Allen er tilbake som Woody og Buzz, mens Conan O’Brien er med som den nye figuren Smarty Pants.
Arven lever videre
Uten Toy Story hadde vi aldri fått Finding Nemo, Up, Wall-E eller noen av Pixars andre mesterverk. Filmen banet også vei for DreamWorks Animation, Blue Sky Studios og andre studioer som satset på CGI-animasjon.
Til tonene av «You’ve Got a Friend in Me» gratulerer vi denne banebrytende animasjonsklassikeren med 30-årsjubileet. Filmen som beviste at leker ikke bare er for barn, men at de også kan lære oss noe om livet.
Alle Toy Story-filmene:
- Toy Story (1995) – Rotten Tomatoes: 100 % | Billettinntekter: 373 millioner dollar
- Toy Story 2 (1999) – Rotten Tomatoes: 100 % | Billettinntekter: 497 millioner dollar
- Toy Story 3 (2010) – Rotten Tomatoes: 98 % | Billettinntekter: 1,067 milliarder dollar | Oscar: Beste animasjonsfilm
- Toy Story 4 (2019) – Rotten Tomatoes: 96 % | Billettinntekter: 1,073 milliarder dollar | Oscar: Beste animasjonsfilm
