Det går knapt en dag uten at jeg tenker på «Still Alice», filmen som ga Julianne Moore («Children of Men», «Boogie Nights») sin første Oscar-pris. Hennes femte nominasjon i en lang og imponerende karriere. Jeg er så glemsk selv at jeg lever et veldig organisert liv, der alt har sin plass og hukommelsen derfor blir hjulpet på vei.
Men hver gang jeg står der ved kjøleskapet og tenker «hva i helvete skulle jeg egentlig ha her?», ser jeg hele Alzheimers-sekvensen i «Still Alice» for meg. Hvor fort det gikk nedoverbakke, og plutselig var hele minnet virkelig borte.
Nå har hun skremt meg igjen. Men denne gangen er det gjennom en film som forestiller seg et virkelig mareritt for enhver forelder, at barnet ditt har falt så dypt ned i avhengighet at det virker umulig å redde ditt eget kjøtt og blod. I «Echo Valley» spiller Moore moren til en datter som ikke ser ut til å kunne gjøre annet enn å havne i trøbbel. Sydney Sweeney gjør en flott prestasjon som en fullstendig ødelagt, manipulerende og panisk datter.
I forbindelse med premieren på «Echo Valley» på Apple TV fikk MovieZine muligheten til å snakke med Moore. I løpet av samtalen forteller hun hvordan det var å ta på seg den tøffe historien og å jobbe med Sweeney:
«Vi klarte å bygge noe veldig fint sammen»
En av dine tidligere filmer – «Still Alice » – er faktisk en av de filmene som skremte meg mest på alle måter. Jeg tenker fortsatt på den iblant.
– Å, er det sant?
Hver gang jeg glemmer noe, tenker jeg alltid «au da, er det denne?»!
– Haha, au da!
Og nå kommer «Echo Valley«. Som forelder til to barn selv, blir man nå skremt på enda en måte. Men når det er sagt, så elsket jeg virkelig filmen – og spesielt samspillet mellom deg og Sydney. Hvordan forberedte dere dere til scenene sammen?
– Vi hadde faktisk ikke mye tid til å forberede oss. Jeg kom rett fra en annen jobb og gikk rett inn i dette prosjektet. Men vi hadde litt tid sammen med regissøren, Michael Pearce, for å diskutere forholdet og lese gjennom noen scener.
– Vi var begge veldig begeistret for akkurat det forholdet, fordi vi begge forsto det. Jeg er mor til en voksen datter, og Sydney er en voksen datter av en mor – så vi kjente hverandre igjen. Vi vet hvor intenst og kjærlig et slikt forhold kan være, og hvor mye det må holde ut gjennom et helt liv.
– Sydney er også en fantastisk scenepartner – veldig til stede, velformulert, hardtarbeidende og alltid forberedt. Så det føltes som om vi kunne bygge noe virkelig flott sammen.
Julianne Moore spiller også hovedrollen i miniserien «Sirens»
Det var virkelig merkbart. Og det er én bestemt scene – den med hunden – la oss ikke røpe mer enn det, som virkelig festet seg hos meg. Nesten som «Still Alice« har gjort. Når du gjør en så krevende scene som den, hvordan forbereder du deg mentalt?
– Vi visste at den scenen kom til å bli en lang tagning med mye bevegelse. Alt var håndholdt – vi startet i et rom, beveget oss gjennom huset, opp trapper, ned igjen. Det var til og med en del stuntkoreografi som vi øvde inn på forhånd.
– Men det var faktisk spennende – som en egen liten film i filmen. Og som skuespiller er det den typen utfordringer man ønsker seg – noe med tydelig form og dramatikk. Vi klarte å bygge den sammen som et team, og det var en sann glede å jobbe med den scenen.
Det er bra å høre. Og det må ha vært veldig forskjellig fra «Sirens», som kom ut omtrent samtidig, men som egentlig er noe helt annet. Hvordan er det å hoppe mellom så forskjellige prosjekter så raskt?
– Det er jo det vi gjør! Pussig nok ble de filmet med et års mellomrom, «Sirens» spilte jeg inn i fjor sommer, mens «Echo Valley» tok lengre tid fordi innspillingen ble avbrutt av streiken.
– Man vet aldri hvor raskt prosjektene finner veien ut. Plutselig gjør du pressearbeid for to filmer samtidig, og det virker som om de hører sammen, selv om de ikke gjorde det i virkeligheten. Men det er en del av jobben – vi er alltid på jakt etter nye historier og opplevelser. Jeg er veldig takknemlig for de mulighetene jeg får.
Spillefilmen «Echo Valley» er nå tilgjengelig på Apple TV. Hele miniserien «Sirens» er tilgjengelig på Netflix.
Du kan se hele samtalen med Julianne Moore her:
