Den 16. juni 1995 endret Batman form. Ut gikk Tim Burtons gotiske visjoner, inn kom Joel Schumachers fargerike, blinkende og litt gale Gotham City. «Batman Forever» markerte et tydelig skifte – i tone, stil og målgruppe – da superheltfilmen tok et skritt mot mer kitschete underholdning for hele familien.
Val Kilmer overtok rollen som Bruce Wayne/Batman, med Nicole Kidman som ny kjærlighetsinteresse i form av psykologen Chase Meridian. Jim Carrey dukket opp som den hyperintelligente (og hyperaktive) Edward Nygma, bedre kjent som The Riddler. Og Tommy Lee Jones skrek seg gjennom filmen som en entusiastisk Two-Face.
En av de største kassasuksessene i 1995
Publikum strømmet til for å se Batman Forever, en av de mest innbringende filmene i 1995, en global suksess med mer enn 330 millioner dollar i inntekter. Warner Bros. støttet lanseringen med massiv markedsføring, leker, samleobjekter og et soundtrack med U2 og Seal. Balladen «Kiss from a Rose» ble en like stor hit som selve filmen.
Men mottakelsen blant kritikerne var mer blandet. Filmen ble hyllet for sin energi, den påkostede estetikken i produksjonen og Jim Carreys prestasjon som en morsom skurk.
Samtidig ble det stilt spørsmålstegn ved de overdrevne tonene, de overfladiske karakterene … og ikke minst det faktum at Batsuit nå var blitt utstyrt med fremtredende brystvorter. Noe som raskt ble en tilbakevendende vits i populærkulturen.
Fargerike minner fra 90-tallet
Tidsånden er tydelig synlig. 90-tallets forkjærlighet for blinkende farger, overdreven scenografi og gummiaktige superhelter gjennomsyrer hvert eneste bilde. Joel Schumacher hadde en klar visjon – mer tegneseriefølelse, mindre dysterhet – og lyktes med det han hadde satt seg fore: å lage en Batman-film som var mer munter, mer tilgjengelig og definitivt mer kommersiell.
Med tiden har imidlertid «Batman Forever » fått en slags kultstatus. For noen er den et nostalgisk barndomsminne, for andre et stilistisk brudd som førte rett til «Batman & Robin». Men 30 år senere er filmen fortsatt et unikt kapittel i Batmans filmhistorie – en fargerik parentes mellom mørket og Christopher Nolans realisme i «Batman Begins».
Og selv om brystvortene aldri vil forsvinne fra minnet, gjorde «Batman Forever» én ting krystallklart: Batman endrer seg kanskje med tiden – men han går aldri av moten.
