Vi er på slutten av 1700-tallets England, hvor de tre søstrene Dashwood sliter økonomisk og blir tvunget til å flytte etter farens død.
Sammen med sin mor, flytter de lengre ut på landet til en eiendom hvor beskjedne kår er gjeldende. Her må de forsøke å balansere sosial status med hverdag, velstand og kjærlighet.
For å sikre familiens fremtid, er det viktig at jentene tar smarte valg og finner en riktig mann å gifte seg med. Det skal vise seg å være vanskeligere enn først antatt…
Norsk innslag
Årets Austen-versjon står britiske Georgia Oakley for. Hun har tidligere gjort «Blue Jean» som ble BAFTA-nominert og fikk svært gode kritikker. Med «Sense and Sensibility» føles hun å gjengi Austens materiale ganske så trygt og slavisk, men med enkelte små og viktige justeringer som nok passer vår tid bedre. Hun fokuserer blant annet på to av søstrene mest, noe som gjør historien mindre sprikende.
I hovedrollen som eldstesøster Elinor Dashwood står Daisy Edgar-Jones («Normal People»). Hun er den dannede, ordentlige, ansvarlige og oppofrende storesøsteren som må forsøke å justere sine ulike og yngre søstre Marianne og Margaret.
Sammen møter de to eldste søstrene på et knippe giftemulige karer, inkludert den rolige og beskjede Edward (George MacKay), Willoughby (Frank Dillane) og oberst Brandon.
Sistnevnte spilles av norske Herbert Nordrum, en kar som er rolig, dannet, og… ifølge søstrene, noe kjedelig. Etter hvert skal det imidlertid vise seg at denne oberstens stoiske ro skal komme til å hjelpe dem alle. Men… blir det kjærlighet av det?
Fornuft, og følelser
For altså… Fornuft. Og følelser. To av menneskets sterkeste drivkrefter og egenskaper. De styrer oss hele tiden, noe som får oss til å ta valg, gjøre gode, og dumme ting. Skildringen av søstrene Dashwood, hvor de alle tre er veldig ulike, dekker slik et godt spenn i hvordan å takle livet, utfordringer og på veien forsøke å få et så godt liv som mulig.
Det er en tidløs historie, selv om den er satt til eldre dager. Her skildres uoverenskommelsen og blandingen av fornuftstankegang og innblanding av følelser, noe vi jo alle vet at titt og ofte kan bli til krøll.
Humoren og vittighetene, som ofte karakteriserer Austens tekster og portretter, er noe tonet ned her, men glimter til innimellom. Spesielt enkelte bikarakterer byr på vittigheter som fargelegger opplevelsen.
Måtehold og anstendighet, to andre viktige ingredienser her, er videre noe vi kanskje alle, særlig i vår tid, kan ha godt av å både beskue og lære noe av. Vi lever tross alt i en tid hvor veldig mye materielt og uviktig tar opp tiden vår. Kanskje søstrene Dashwood slik har noe å lære oss, selv i 2026?
Fenger den dag i dag
Regissør Oakleys stil preges av fargeduse og svake bilder samt, trolig, kun naturlig belysning. Dette gjengir mørke rom og scener som sammen med den visuelt gråaktige fargepaletten gjør bildene realistiske, og ikke kunstig glossy.
Dette bringer oss over på at hele filmen kanskje også føles litt grå og småkjedelig anstendig. Dette kan imidlertid være en smakssak, for historien om Dashwood-søstrene drar i hvert fall meg fremdeles godt inn, selv i denne versjonen.
Samhold, familie, forventninger og lengten etter kjærligheten er tidløse elementer og verdier. «Sense and Sensibility» forvalter dette den dag i dag på en fengende måte, også i Oakleys regi. Årets versjon av klassikeren er med andre ord absolutt å anbefale, om du har tålmodighet og vet hva du går til.
Korte fakta om «Sense and Sensibility»
- Regi: Georgia Oakley
- Skuespillere: Daisy Edgar-Jones, Esmé Creed-Miles, Caitríona Balfe, Frank Dillane, Herbert Nordrum, George MacKay, Fiona Shaw
- Sjanger: Drama, romantikk
- Land: USA
- Spilletid: 2 time 12 minutter
- Aldersgrense: tillatt for alle
- Norsk kinopremiere: 9. oktober 2026