Takashi Yamazakis «Godzilla Minus Zero» er oppfølgeren til hans «Godzilla Minus One» fra 2023. Den lille familien med Koichi (Ryûnosuke Kamiki), Noriko (Minami Hamabe) og barnet Akiko (Sae Nagatani) står fortsatt i sentrum, men handlingen har blitt forskjøvet to år frem i tid til 1949, etter at Koichi bekjempet Godzilla, som da forsvant ned i havet.
Et nytt, drageaktig kaiju-monster herjer nå i byen Matsumoto og etterlater seg død og ødeleggelse. Dr. Noda (Hidetaka Yoshioka), som leder en spesialgruppe i Tokyo med oppdrag å håndtere slike vesener, kontakter Koichi for å få råd om hvordan de skal takle monsteret.
Dr. Noda får også hjelp av meteorologen Aoyama (Masami Nagasawa), som undersøker sammenhengen mellom værendringer og monsterets herjinger. Og så har vi selvfølgelig de svikefulle, tyggegummityggende amerikanerne, som man ikke kan stole på. De donerer en enorm bombe som skal tilintetgjøre monsteret, men viser seg å ha andre planer i bakhånden…
Andre verdenskrigs grusomheter i ny drakt
For Godzilla som konsept stammer jo fra andre verdenskrig og den grufulle ødeleggelsen i Hiroshima. Rollfigurene bærer på mye skyld; Aoyama for eksempel fordi hun ikke klarte å forutse en tsunami som tok mange liv. Eller de mer direkte konsekvensene av dr. Murakamis arbeid med atomvåpen.
Også han er en nøkkelperson i forsvarsarbeidet, og hans minner er de mest skremmende og triste; de viser ikke bare krigens ødeleggelse, men også utryddelsen av hans egen familie. «Godzilla Minus Zero» har for øvrig, og i motsetning til forgjengeren, fått en R-rating i USA på grunn av det blodige og voldelige innholdet. Det kan være lurt å ha i bakhodet før man tar med barna, hvis den nå får de samme restriksjonene i Norge…
Storslått og episk med fantastiske spesialeffekter
Filmen, som varer i to timer og 15 minutter, er storslått og episk! Handlingen er fortalt på en enkel og rett frem måte, men byr på flere overraskende vendinger som hever standarden gang på gang. Stilen er teatralsk, et krigsmelodrama (hvor melodramanivået er så høyt at jeg tok meg selv i å sammenligne den med «Tatt av vinden»).
De mest adrenalinpumpende øyeblikkene lar seg vente til den siste timen, men de er på den annen side verdt å vente på! Monstertemaet gjør at filmen, kanskje ikke helt uventet, legger stor vekt på spektakulære visuelle effekter. Disse ga forgjengeren en Oscar, og det økte budsjettet har gjort det mulig å gå enda lenger.
Detaljrikdommen er enestående. Nærbildene av Godzilla og det nye monsteret, King Ghidorah, med hud, skjell og øyne, har enormt høy oppløsning siden de er filmet for IMAX. Sekvensene i vannet, der dråper og tåke skyller over deg, er visuelle mesterverk i seg selv. Ild og røyk, boblende skum og blåskinnende laserstråler, virvlende vinder og ruiner i aske.
Men også hele byer er gjenskapt, som for eksempel en sekvens i 40-tallets New York. Legg til de storslåtte scenene sett ovenfra, ofte fra propellflyets synsvinkel, siden mange kampsekvenser utspiller seg i luften. Hele spranget 80 år tilbake i tiden er fantasieggende og tankevekkende.
Her må også lyd og musikk nevnes. Yamazaki har nok en gang latt Naoki Sato komponere musikken. Mye strykere og tromboner, men også lydeffekter som total stillhet før en eksplosjon, noe som minner om atombomben. En påminnelse om hvordan og hvorfor Godzilla ble til, med sitt hjem for alltid forankret i etterkrigstidens Japan.
Korte fakta om «Godzilla Minus Zero»
- Regi: Takashi Yamazaki
- Medvirkende: Ryûnosuke Kamiki, Minami Hamabe, Hidetaka Yoshioka
- Sjanger: Action/Fantasy
- Varighet: 2 timer og 15 minutter
- Norsk kinopremiere: 6. november 2026
- Vurdering: 4 av 5