Utenforståtthet fører til mange tragedier. Det har vi lært av utallige skildringer av virkelige forbrytelser, og dette temaet gir også tyngde til denne virkelighetsbaserte filmen om Ted Kaczynski. For de fleste i verden er han bedre kjent som Unabomberen.
Manuset fokuserer på to faser eller hendelser i Kaczynskis liv. Vi følger hvordan FBI i 1995 får øye på ham som en interessant mistenkt i jakten på en terrorist som i løpet av 16 år har sendt femten bomber med posten, med flyselskaper, datamaskinbutikker og universiteter som mål. To mennesker har omkommet og 23 er skadet. Et manifest som kritiserer industrisamfunnet, er blitt publisert i en avis. Situasjonen er spent, og vi merker det tydelig.
Virkelig trist
Samtidig som etterforskningen skildres, møter vi den 16 år gamle Kaczynski (Jacob Tremblay) i 1958, da han ved Harvard-universitetet blir en del av et prosjekt for filosofisk debatt ledet av psykologiprofessor Henry Murray (Russell Crowe). Det er et psykologisk eksperiment som tester reaksjoner på stress, og det kommer til å forandre Teds personlighet fullstendig. Vi får dermed se både begynnelsen på hans utvikling mot ekstremisme og slutten på den kriminelle banen det førte til. Blandingen er veldig smart skrevet.
Selv om dette handler om en fanatisk morder, blir jeg rørt av den unge Kaczynskis problemer med sosial kontakt. Det gjør vondt å se ham bli mentalt fremmedgjort fra alle andre. Når vi ser ham som en plaget og paranoid enstøing (da spilt av Michael Laurence) som har flyktet fra samfunnet ut i skogen, blir det virkelig trist. Jeg har tenkt på hva psykisk uhelse kan gjøre med et menneske hele tiden siden jeg så filmen.
Stabil skuespillerkunst
Dette er laget mer for å presentere fakta om saken på en nøktern måte enn for å underholde publikum. Det er scener med nervepirrende spenning, men fremfor alt er det en interessant psykologisk studie av et psyke i forandring og hva som forårsaker det. Hovedtesen er tydelig: de kontroversielle eksperimentene Ted blir utsatt for, gjør ham til den han blir, og dette budskapet formidles på en måte som vekker raseri i meg.
En viktig faktor som bidrar til at følelsene blir rørt opp, er det solide skuespillet. Tremblay er fantastisk når han med sans for små detaljer skildrer Teds forvandling fra sjenert og underdanig til aggressiv. Crowe spiller sin rolle med fullstendig kontroll over de minste uttrykkene i ansiktet, kroppsspråket og stemmeføringen. Han er, som forventet, utrolig troverdig. Shailene Woodley er tilbakeholden, men likevel uttrykksfull, når hun spiller den atferdsforskeren fra FBI som fant Ted.
Fengslende «true crime»
Den danske regissøren Janus Metz iscenesetter historien rett på sak og usentimentalt, med et minimum av følelsesutbrudd fra karakterene eller i atmosfæren. Den utmerker seg ved å ha samme fokus på kjølig intelligens som personen den handler om. Klippingen i overgangene mellom tidslinjene er fantastisk treffsikker og hindrer ikke fortellingens flyt et eneste sekund.
Hvis fengslende «true crime» med en svært interessant psykologisk vinkel er din greie, anbefaler jeg at du gjør deg selv en tjeneste og ser «Unabomber». Du vil ikke angre. .
Korte fakta om «Unabomber»
Regi: Janus Metz
Skuespillere: Jacob Tremblay, Russell Crowe, Shailene Woodley, Alexander Ludwig, Bruce Ramsay
Sjanger: Thriller, Drama, True Crime
Spilletid: 1 time 40 min
Tilgjengelig på: Netflix
Strømmepremiere: 25. september 2026
MovieZines karakter: 4 / 5