Anmeldelse: «Sauen Shaun – Gårdens fårbannelse» – Like godt laget som alltid, men litt tynt som spillefilm

Det siste kapittelet i sauen Shauns langfilmeventyr er like sjarmerende og dyktig utført som man kan håpe på fra Aardman, men samtidig er det vanskelig å ikke lure på om studioet er på autopilot.

Publisert:

Shaun og resten av gjengen på gården gleder seg like mye til Halloween som meg, men selvfølgelig saboterer bonden sauenes gresskar. For å redde høstsesongen er den eneste logiske løsningen selvfølgelig at Shaun blir en gal vitenskapsmann for å gjenopprette gresskarlandet. Et par usannsynlige tilfeldigheter senere har en hårete Bigfoot dukket opp på gården. Ja, alt henger faktisk sammen.

Samtidig blir vi servert humoristiske skrekkreferanser til Frankenstein, Dracula og til og med Jason Voorhees – det er på tide at barna blir kjent med ekte filmlegender.

Animasjonen er en fryd

«Sauen Shaun – Gårdens fårbannelse» er Shauns tredje kinoeventyr og nok en gang en kjærkommen pause fra alle de datanimerte filmene som barna vanligvis må nøye seg med. Aardmans stop-motion-animerte påfunn vil alltid være en fryd for øynene. Spesielt når Laika, det andre stop-motion-studioet, ser ut til å gjøre alt de kan for å få håndverket sitt til å se digitalt ut.

Aardman har ikke like mange synlige fingeravtrykk på leirfigurene som de pleide å ha, men i hvert bilde ser man fortsatt at det er ekte miniatyrer som et team har bygget i et lite rom. Man kan nesten føle alle timene som er brukt på å animere hver eneste lille bevegelse. At håndverket aldri svikter, er et mirakel hver gang.

Men mye er lånt fra tidligere filmer

Til tross for den utrolige animasjonen er det vanskelig å ikke lure på om Aardman har gått på autopilot i det siste. Manuset ser ut til å stole mer og mer på deres tidligere filmer i stedet for å finne på noe nytt. Selv vitsene er sjelden like morsomme eller kommer i like raskt tempo som de en gang gjorde.

«Shaun the Sheep – Filmen: Farmageddon» hadde sine øyeblikk, men oppfølgeren til klassikeren «Flukten fra hønsegården» var overraskende uinspirert, og mange har allerede glemt at den kom ut. Det er egentlig bare «Wallace & Gromit: Hevnen har vinger» som blant de senere filmene har levd opp til Aardmans tidligere nivå. Likevel henter også denne nesten hele sin identitet fra tidligere «Wallace & Gromit»-historier i stedet for å skape sin egen.

Når det gjelder «Sauen Shaun – Gårdens fårbannelse», er mange ideer gjenbrukt fra Aardmans forrige Halloween-klassiker, «Wallace & Gromit – Varulvkaninens forbannelse», som kom for over 20 år siden. Man begynner nesten å lure på om de gjør det med vilje.

Likevel et must for barna

Shaun og vennene hans på gården er fortsatt underholdende, selv om dette eventyret nok hadde passet bedre som et halvtimes TV-program. Det er et par ganger hvor filmen mister fart eller drar en vits litt for langt.

Handlingen føles ikke særlig ambisiøs for en produksjon som ellers legger så mye vekt på det håndverksmessige. Men foreldre bør likevel la barna få ta del i en kunstform som vi sjelden får se på kino i dag.


Korte fakta om «Sauen Shaun – Gårdens fårbannelse»

  • Regi: Steve Cox & Matthew Walker
  • Sjanger: Animasjon/komedie/familiefilm
  • Spilletid: 81 minutter
  • Aldersgrense: Egnet for barn
  • Kinopremiere: 02. oktober 2026
  • MovieZines karakter: 3 av 5

Les mere