May el-Toukhys film er virkelig god, men neppe hyggelig å se på. Og det er akkurat slik det skal være. «Woman Unknown» gnager fra første stund og lar oss ikke slippe unna.
Andre verdenskrig er over, og Danmark prøver å gå videre. Det prøver også Marie, som jobber som husholderske og barnepike for den betydelig eldre og svært velstående enkemannen Christian, som hun snart skal gifte seg med. Ekteskapet innebærer en sjanse til et helt annet liv. Men Marie bærer på en hemmelighet. Og hvis sannheten om fortiden hennes kommer for dagen, risikerer hun å miste både sin fremtidige ektemann og det nye livet som venter.
Skammen tilhører kvinnene
Marie befinner seg i en verden der mennene setter reglene og kvinnene forventes å leve etter dem. Et fordelaktig ekteskap er veien til trygghet. Den minste avvikelse fra det respektable kan få ødeleggende konsekvenser.
Jeg setter pris på det tydelige kvinnefokuset her. Ikke fordi en film automatisk blir bedre bare fordi den handler om kvinner, men fordi det fortsatt er altfor få slike historier. Budskapet er konsekvent uten å bli for åpenlyst. Kvinners erfaringer står i sentrum, men spørsmålene om frihet, makt og retten til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp angår betydelig flere enn bare oss kvinner.
Selv om fortellingen utspiller seg i en spesifikk historisk sammenheng, handler den i et større perspektiv om hvordan kvinners seksualitet og begjær gjennom tidene har blitt kontrollert, vurdert og straffet. Det handler om hvem som får lov til å gjøre feil og gå videre, og hvem som forventes å bære skammen for et feilsteg resten av livet.
Det er vanskelig å ikke tenke på hvordan det ser ut andre steder i verden, også i dag. Reglene ser forskjellige ut, og straffene tar ulike former, men man kjenner igjen mønsteret. Kvinnens kropp blir allmenn eiendom, hennes egen vilje blir ubetydelig, mens beslutningene hun tar blir noe andre mener de har rett til å dømme.
Mathilde Arcel imponerer
Mathilde Arcel er svært overbevisende som Marie. Hun gjør henne verken til et hjelpeløst offer eller et enkelt symbol på kvinnelig undertrykkelse. Marie er mer sammensatt enn som så. Hun tar visse høyst tvilsomme beslutninger, men jeg forstår og føler med hennes vilje til å overleve på de vilkårene hun har blitt tildelt.
Arcel spiller rollen sin tilbakeholdent og lar mye skje uten ord. Det er hele tiden noe våkent i blikket hennes og måten hun beveger seg på. Marie ser ut til å hele tiden lese av menneskene rundt seg før hun selv kan handle. Samtidig er det en tross og en stahet der som gjør at hun aldri føles helt underkuet.
Kameraet holder øye med henne
Det er en lavmælt kulde i fortellingen. Kameraet betrakter på avstand, stillhetene er påtagelige, og følelsene forsterkes ikke av musikk. Bildekomposisjonen understreker maktubalansen. De store, stramme rommene og avstandene mellom menneskene gjør hjemmet til et sted hvor Marie aldri helt kan slappe av. Hun befinner seg ofte i andres blikkfelt, betraktet og vurdert, samtidig som hun prøver å bevise at hun hører hjemme der. Når presset øker, kommer kameraet nærmere, og følelsen av innestengthet vokser.
Marie er virkelig ikke ukjent. Hun har eksistert i ulike skikkelser gjennom alle tider og finnes fortsatt over hele verden. Det er det som gjør «Woman Unknown» så viktig. 80 år har gått, men avstanden mellom Maries virkelighet og vår egen er fortsatt altfor liten.
Korte fakta om «Woman Unknown»
Originaltittel: «Kvinde Ukendt»
Regi: May el-Toukhy
Skuespillere: Mathilde Arcel, Carsten Bjørnlund, Thorbjørn Hedegaard, Marina Bouras
Land: Danmark, Sverige, Latvia
Spilletid: 124 minutter
Premiere: 6. september 2026 på filmfestivalen i Venezia