Hva skjer når Norges statsminister blir kidnappet og en sjakkamp blir et spørsmål om liv og død? Det er utgangspunktet for «En nasjon i sjakk», en norsk actionthriller regissert av John Andreas Andersen, basert på Johan Høst sin bok med samme navn.
Her blir stortingspresident Viktor Fløysland satt på en mildt sagt uvanlig prøve når han tvinges til å spille sjakk mot en mystisk motstander, samtidig som menneskeliv står på spill.
Pål Sverre Hagen spiller hovedrollen som Delta-lederen Anton Block, men vi møter også Jon Øigarden som den fargesterke stortingspresidenten, en erfaren politiker som plutselig befinner seg midt i en situasjon langt utenfor det han er forberedt på.
Øigarden har gjennom en lang karriere markert seg både på film, TV og teaterscenen, blant annet i «Exit», «Mammon» og «Lilyhammer».
Penda Faal spiller Bjørk, en elitesoldat i Beredskapstroppen som får oppgaven med å håndtere den dramatiske situasjonen på bakken.
For Faal, som blant annet er kjent fra «Kids in Crime» og «Rådebank», innebar rollen omfattende fysisk trening og samarbeid med ekte operatører. Nå forteller de to skuespillerne om hvordan de gikk løs på det uvanlige norske actioneventyret.
Hvordan føles det når anmeldelsene begynner å komme inn?
Jon Øigarden: Vi venter i spenning. Vi håper selvfølgelig at det skal bli gode anmeldelser, men det blir sikkert noen dårlige også.
Penda Faal: En blanding.
Jon: Det er en actionthriller som sjelden lages i Norge. Så sjangermessig vet jeg ikke helt hva andre synes om det.
Penda: Jeg tror publikum er veldig klare for å få noe litt annet enn det vi har fått mye av de siste årene.
Jon: Norsk action!
Hva var det som fristet med filmen og historien fra start?
Penda: Det er jo et helt sinnssykt premiss. Statsministeren blir kidnappet, bombene tikker, klokken går, og den eneste måten å få ham fri på er å spille sjakk. Og hvis noe går galt, så dør faktisk et menneske. Det blir liksom ikke mer crazy enn det.
Jon: Dette plottet er jo helt sinnssykt. Men å forholde det til at det skal være sant, det er jo en utfordring jeg liker.
Dere spiller kanskje to av de mest fargesterke karakterene, på forskjellige måter. Hva var det som tiltrakk dere ved karakterene?
Jon: Jeg tenker at stortingspresidenten plutselig må forholde seg til at statsministeren er kidnappet, og at det står om liv. Det synes jeg var interessant å gå inn i. Og hva som er sant og ikke sant, det vet ikke jeg, men vi prøvde så godt vi kunne å få det til å være troverdig.
Penda: Det å få prøve seg på å være Norges første kvinnelige Delta-soldat, den sjansen måtte jeg bare ta. Jeg var nysgjerrig på hvem hun er, og hvordan hun kom seg inn i Delta.
Det finnes jo mye bakgrunn mellom henne og Påls karakter, og en veldig fin kjemi- og far-datter-relasjon. Hvordan jobbet dere for å bygge opp den relasjonen?
Penda: Det var noe vi jobbet mye med utenom selve relasjonen som står i boken. Vi lette veldig etter å finne noe annet, for vi kunne jo vært kjærester, som på en måte også hadde vært veldig normalt. Men vi jobbet veldig mye med alt det usagte. De har en relasjon som er ganske komplisert fra ungdomstiden, og så mister de kontakten i mange år. Plutselig kommer hun inn i beredskapstroppen og må forholde seg til ham profesjonelt, samtidig som hun har dette såret fra ungdomstiden. Så en ordre fra ham er på en måte aldri bare en ordre. Det er litt den tonen der. Det kan treffe litt forskjellig.
Det er en veldig fysisk rolle. Hvordan forberedte du deg til den?
Penda: Hardtrening. Jeg trente i tre måneder, fem dager i uka. Styrketrening og masse vekter. Og så endret jeg kostholdet. Jeg skulle bli sterk. Det skulle være troverdig at hun hører til der.
Hva var den største utfordringen, enten i forberedelsene eller under opptak?
Penda: Den største utfordringen for meg var å få det hele til å se naturlig ut. Det er jo folk som har trent på dette i veldig lang tid, og har det veldig i kroppen. For meg var dette helt ukjent territorium. Jeg fikk jo med meg våpen hjem, så jeg trodde naboene hjemme syntes det så litt suspekt ut. Så jeg sto foran speilet og øvde på grep, og på hvordan man får våpenet opp uten å se på det. For det jeg har hørt, er at det er sånn du ser om de er ekte eller ikke. Hvis de må snu seg for å se før de tar det opp, da er det ikke godt nok. Så det ble mye hjemmetrening. Og så var jeg også med i Beredskapstroppen på øvelser.
Hva var mest gøy?
Penda: Å få lov til å gjøre stunt selv. Jeg følte meg litt som Tom Cruise. Ja, det var gøy.
Jon, du spiller en mindre fysisk rolle, men en veldig fargesterk karakter. Ikke nødvendigvis den mest sympatiske, men kanskje karismatiske. Hvordan jobbet du for å få frem denne karakteren?Hvor mye var det du tok med deg selv, og hvor mye lå i manus?
Jon: Jeg vet ikke om du har lest boken, men Viktor Fløysland, stortingspresidenten, er jo en flamboyant kar som har vært i Syden og holdt på med både menn og damer. Men det er ikke noe av det som er med i filmen. Så det er jo en helt vanlig stortingspresident, men også utseendemessig ville vi legge vekt på at han var litt intellektuell, snobbete, runde briller, dobbeltspent. Litt forfengelig, har vært politiker lenge og er litt nedlatende overfor de andre.
Men i bunn og grunn redder han jo liv. Og det er jo veldig sympatisk. Utfordringen var å få det inn i denne actionthrilleren, så det skulle være troverdig og litt morsomt. Da må man på en måte spisse karakterene litt, som du sier, og gjøre dem karismatiske. Så er man inne på stortingspresidentens kontor, og han spiller sjakk med en datamaskin. Da tenker jeg sånn: «Oi, oi, oi.» Og så er poenget at når den første dør, og den fjerde dør, og den åttende dør – hva er uttrykket? Er det vantro, sjokk, ler du, blir du stille eller blir du redd? Da måtte vi forske i disse uttrykkene, så vi gjorde tre–fire forskjellige takes på en scene.
Jeg har jo ikke sett filmen ennå, men jeg er nysgjerrig på hva regissøren har valgt. Vi hadde en diskusjon, liksom: «Nei, han kan ikke gjøre sånn.» «Jo, men kan vi ikke bare prøve?» Og så mister han det helt, ikke sant? Så tok vi også et opptak som var rolig, avbalansert og pragmatisk. Jeg vet jo ikke hva han har valgt, men vi måtte forske i det. For publikum vet jo at dette er «kidnapp en statsminister, skjær ut halsen»-opplegget. Og «terroristen er en datamaskin». Da tenker jeg: «OK.»
Det er jo en ekstrem situasjon som egentlig føles litt Hollywood, men satt i en norsk kontekst.
Jon: Men det med Hollywood er jo på en måte at i en norsk film blir det ikke sant. Hvis du ser en Hollywood-film, så kjøper du på en måte alt, fordi du har blitt oppdratt til den kulturen.
Penda: Fordi vi er vant til å se det.
Jon: Og i Norge, når sånne ting skjer i Norge, tenker jeg at det ikke er sant. Men utfordringen var å få det til å føles sant. Og da har ikke jeg sett filmen, men det er jo utfordringen.
Hvordan synes dere, og John Andreas spesielt, at dere har balansert Hollywood-premisset med å få det til å lande i norske karakterer, steder og miljøer?
Jon: Vi har ikke noe fasitsvar. Og da tenker jeg at den scenen, som jeg sa til John Andreas, må vi prøve på en skala fra én til ti. Vi prøver én, to i energi, fem i energi, ti i energi. Så kan han sitte og velge i klippen. Han har jo ikke noe fasitsvar. Da må jeg som skuespiller hjelpe til med å gi ham noe å velge mellom.
Penda: Men jeg tror jo at våre karakterer på en måte representerer to parallelle verdener. Min rolle er mye mer i det operative. Jeg skal inn, jeg skal prøve å få tak i skurken, og har blitt trent opp til hvordan jeg skal håndtere krisen. Men for Bjørk-karakteren er det jo relasjonen som står i veien. Det er det som gjør det vanskelig. Krise kan man jo håndtere.
Jon: De opererer med det utenkelige. Og som stortingspresident, eller som et vanlig menneske i gata, er jeg jo ikke forberedt på noe som det som skal skje. En enorm krise. Da tenker jeg: Hva ville jeg gjort? Og hva ville den karakteren gjort med sine styrker og svakheter? Og så blir det til mens man går den veien. Du sitter på leseprøven, men også når du kommer til selve filmingen. Da tenker jeg: «OK, nå er det tredje som er død. Hva er uttrykket på det?» Man vet jo ikke.
Penda: Men jeg har jo sett filmen, og jeg synes det er veldig interessant å se hvordan, spesielt inne på det kontoret, det relasjonelle går inn i alt. Altså, det lekker ut.
Jon: Og det skal jo være en type energi som publikum synes det er underholdende å se: at folk som har kontroll, sliter. Ikke sant? Og mister det. Og hva skjer da når folk har mistet det og blir fiender?
Penda: Veldig gøy.
Det er en ganske klassisk historie om makt mot folket, men i en moderne kontekst. Hva synes dere den sier om det norske samfunnet i dag?
Penda: Jeg vet ikke helt, men jeg tenker jo på at vi er ganske trygge her i Norge. Men det gjør at du tenker litt sånn: Hva skjer hvis den tryggheten skulle forsvinne? Og jeg kjenner bare på en enorm takknemlighet overfor disse beredskapsfolkene som har den jobben, og som tar den og er der hvis noe sånt skulle skje.
Jon: Men i et sånt sosialdemokratisk samfunn, sammen med Sverige, har alle liv her like mye verdi. Og hvis du på en måte skal redde én, så dør ti andre. Det står man jo overfor. I et sånt sosialdemokratisk samfunn som Norge er jo alle liv like mye verdt. Men man må jo velge. Så da tenker jeg at jeg er glad for å bo i Norge.
Har dere noen scener dere er spesielt fornøyde med?
Jon: Du har jo vært mye action…
Penda: Ja, ja, ja. Men noe jeg er spesielt fornøyd med? Det tror jeg ikke jeg kan svare på før i etterkant, og da med mamma. Men jeg synes jo det var veldig gøy å få lov til å være der med disse gutta og føle meg som en del av gjengen. Og få lov til å bare ra-ta-ta. Og få lov til å se proff ut med våpen.
Jon: Jeg tenker jo at etter at vi gjorde produksjonen, var jeg mest fornøyd de dagene vi var ferdige med opptaket og jeg visste at vi hadde prøvd forskjellige ting. Det er jeg fornøyd med, fordi vi kunne leke og forske i disse uttrykkene. Da var jeg fornøyd. For hvis jeg går hjem en dag og tenker: «Åh, jeg skulle prøvd det. Åh, hvorfor gjorde jeg ikke det?» Men da har jeg fått gjort det, og da er jeg fornøyd.
Det her føles som en film som kunne blitt en franchise. Har dere noen tanker om det?
Jon: Jeg vil gjerne like å se stortingspresidenten privat.
Penda: Det samme! De er jo ikke feilfrie folk, for å si det sånn. Selv om Bjørk fremstår som veldig tøff og rå og har full kontroll, så tror jeg privaten er noe helt annet.
Les også: Kinopremiere for høstens store norske actionthriller – «Endelig en vellykket norsk actionfilm»
Les også: Stor norsk kinohelg – 4 sterke premierer du kan se på kino i helgen