Jeg så på alder, karriereutvikling, statistikk, ryktebørs og hvilke navn som faktisk kunne passe inn i planene for den neste epoken av verdens mest berømte agent.
Artikkelen ble ganske het. Såpass at den endte opp som hovedsak hos Norges største avis, VG, men der ble vinklingen riktignok langt mer skråsikker enn min egen. Nærmest som om vi visste hvem den neste 007 skulle bli… Det gjorde vi selvfølgelig ikke.
Jeg hadde bare analysert syv kandidater, og nå gjør jeg på mange måter det samme igjen. Bare med én vesentlig forskjell:
Denne gangen er jeg mye sikrere.
Denne gangen handler det om følelsen man har i sitt hjerte, etter et langt liv med James Bond.
Allerede 5. oktober 2024 skrev jeg i et annet filmmagasin om de syv skuespillerne jeg mente var de beste alternativene til rollen, og husk: Det var før den store omveltningen rundt Bond-franchisen og Amazon, lenge før vi visste hvordan den kreative fremtiden til 007 skulle se ut, og allerede da hadde jeg Jack Lowden på topp syv-listen.
Jeg hadde bare en veldig god følelse. Ikke fordi hele bransjen pekte mot Lowden, men fordi det var noe ved ham som fikk Bond-instinktet mitt til å reagere, og nå, nesten to år senere er følelsen bare blitt sterkere og sterkere.
Her må jeg kanskje forklare hvor jeg kommer fra som Bond-fan.
Jeg er 47 år, så det betyr at Timothy Dalton traff meg i mine formative Bond-år, og han ble min absolutte favoritt. På mange måter er han det fortsatt. Ja, jeg er kanskje den eneste som mener det. (Eller, meg og Christopher Nolan) Men etter Roger Moore, som mot slutten ble alt for myk for min smak, kom Dalton inn og gjorde Bond farlig igjen. Det var alvor bak øynene, så man trodde på at denne mannen faktisk kunne drepe.
Så kom Pierce Brosnan. Han hadde riktignok utseendet, elegansen og mye av det Bond skal ha, men for meg ble han aldri dyktig nok til å nå helt opp til Dalton.
Daniel Craig, derimot, leverte, fordi han tok på mange måter opp arven etter Dalton og videreførte ideen om en mer fysisk, sårbar og farlig Bond. Derfor får Craig svært gode skussmål hos meg, selv om kvaliteten på noen av hans Bond-filmer varierte.
… og det er nettopp her Jack Lowden kommer inn.
Vår neste James Bond må nemlig ha noe av Timothy Dalton og Daniel Craig, samtidig som han bærer med seg den klassiske elegansen og selvsikkerheten til Sean Connery, hvis det i det hele tatt er mulig å gjenskape den magien så mange år etter Connerys debut i 1962… Men hos Lowden tror jeg faktisk det er mulig.
Han har den sjeldne kombinasjonen av klassisk britisk eleganse og en underliggende uro. Bond skal kunne gå inn i et rom i smoking og se ut som om han tilhører stedet. Samtidig må vi aldri glemme at mannen er farlig. Han er ikke en modell med pistol. Han er en profesjonell drapsmann som har lært seg å bevege seg blant milliardærer, diplomater og aristokrater.
Lowden kan være sjarmerende uten å anstrenge seg. Han har tørr humor uten å bli komisk. Og viktigst: Han har en intensitet i blikket som gjør at han kan fortelle mye uten dialog.
DET er Bond!
Connery kunne dominere en scene med et blikk. Dalton hadde mørket bak fasaden. Craig hadde brutaliteten og sårbarheten.
Jeg ser elementer av alle tre i Jack Lowden.
Og jeg vil ikke ha en skuespiller som forsøker å kopiere dem. Jeg vil ha en som tar disse ingrediensene og skaper sin egen Bond. En skuespiller som gjør at vi om ti eller femten år vurderer nye kandidater og sier: «Han har litt av det Jack Lowden hadde.»
Det finnes mange sterke alternativer. Noen har fysikken. Andre har sjarmen eller større stjernestatus. Jeg kan lage profesjonelle argumenter for flere av dem, og det har jeg gjort, men når jeg lukker regnearket, glemmer oddsene og forestiller meg den neste Bond-filmen, så er det Lowden jeg ser.
I smokingen. Bak rattet på en Aston Martin. Med den tørre kommentaren til M eller Q. I casinoet, mens han studerer motstanderen over kortene, og jeg tror på at mannen som smiler høflig over en vodka martini, kan være livsfarlig fem sekunder senere.
Det er James Bond.
Kanskje tar jeg feil. Kanskje sitter jeg snart og skriver om en helt annen skuespiller som den nye 007… Men kanskje ikke.
Kanskje får vi vite det om noen uker. Kanskje om noen dager, og kanskje viser det seg at Bond-fanen i meg, og magefølelsen jeg allerede hadde 5. oktober 2024, traff bedre enn alle prosentene og analysene til filmjournalisten.
Da kommer jeg nok til å finne frem både artikkelen fra 2024 og MovieZine-saken som senere havnet på forsiden av VG, og tillate meg et lite smil.
For akkurat nå sier både hjertet mitt og 47 år med James Bond det samme:
Gi Jack Lowden nøklene til en Aston Martin.
Les også: Jakten på nye James Bond – manusforfatteren vil ikke røpe om neste agent 007 er valgt
Les også: Rollen som James Bond sies å stå mellom disse seks skuespillerne