Anmeldelse: «Harald og Sonja» – Kongelig kjærlighet som kunne vært litt strammere fortalt

Det er laget mange filmer og serier om det norske kongehuset, og historien om kronprins Harald og Sonja Haraldsen er en av disse.

Publisert:

Det er vanskelig å tenke seg et mer passende tidspunkt å se «Harald og Sonja» enn akkurat nå. I dagene før begravelsen til Kong Harald får den fire episoder lange serien en ekstra dimensjon. Det som i utgangspunktet er historien om en ung kronprins og kvinnen han elsker, blir også et tilbakeblikk på et liv og et forhold som skulle komme til å prege Norge i flere tiår.

Serien fra 2025 forteller historien om de ni årene Harald og Sonja måtte kjempe for å få lov til å gifte seg. Historien kjenner vi, men likevel er det fascinerende å bli minnet på hvor dramatisk situasjonen faktisk var: Kjærligheten mellom en kronprins og en borgerlig kvinne ble behandlet som et spørsmål om selve monarkiets fremtid.

«Harald og Sonja» vil gjerne være Norges svar på «The Crown». Det er både seriens styrke og svakhet. Produksjonen er påkostet, tidskoloritten gjennomført og ambisjonene åpenbare. Samtidig kan serien tidvis føles som en litt blek kopi av den britiske gigantsuksessen. 

Heldigvis er det mye å like. Gina Bernhoft Gørvell gir Sonja både varme, viljestyrke og sårbarhet, mens Sindre Strand Offerdal gjør Harald sympatisk uten å forsøke å gjøre ham større enn historien. Anders Baasmo er dessuten veldig solid som Kong Olav. Det er i møtene mellom disse menneskene serien fungerer best. Bak slottsvegger, titler og tradisjoner finnes det tross alt en ganske enkel historie om mennesker som forsøker å velge mellom kjærlighet og plikt.

Problemet er at regien ikke alltid klarer å hente ut dramatikken som ligger der. Vibeke Idsøe har en god tanke og et sterkt utgangspunkt, men iscenesettelsen blir for ofte slapp. Scener som burde sitte i magen, får gli forbi. Konflikter gjentas i stedet for å utvikles, og serien kan bli litt langdryg når den enda en gang vender tilbake til de samme samtalene om kjærlighet, ansvar og kongelig plikt.

Det er synd, fordi materialet egentlig har alt som skal til. Flere av skuespillerne leverer, historien er både romantisk og politisk interessant, og i dag har den naturligvis en helt annen emosjonell tyngde.

Derfor er «Harald og Sonja» absolutt verdt å se, og kanskje særlig akkurat nå. Men fire episoder på rundt en time hver er mer enn historien trenger. Med strammere regi, færre gjentakelser og et hardere møte med klipperommet kunne fire timer med «Harald og Sonja» endt opp som en særdeles bra film på underkant av to timer.

«Harald og Sonja» kan strømmes på Amazon Prime og Viaplay.

Les mere