Netflix åpner lommeboka og byr på stjerneglans i denne thrilleren, som både føles og ser ut som en for dem uvanlig påkostet og kunstnerisk ambisiøs produksjon. Selv om stjerner aldri er noen garanti for toppskuespill, garanterer navn som Robert De Niro, Michelle Monaghan og Michael Keaton skuespill av høy kvalitet, selv om de bare skulle spille på rutine.
Den uhyggelige atmosfæren er til stede fra første sekund, og når den først har lagt snaren rundt seerens hals, slutter den ikke å stramme den. Det er en kriminalthriller vi ser, men følelsen er den av en skrekkfilm, komplett med en barnerim som gjentas flere ganger og gir frysninger i stil med den om Freddie Krueger i «A Nightmare on Elm Street».
En pensjonert politimann på jakt etter en morder
Et slik mørke som vi her trer inn i sammen med karakterene, har sjelden blitt sett i en amerikansk film fra streaminggiganten. Følsomme seere advares mot makabre scener, og det blir selvfølgelig enda mer opprivende når det dreier seg om barn som ofre. Filmen klarer imidlertid å unngå å være utnyttende.
En åtte år gammel gutt er forsvunnet, og en annen er blitt drept i samfunnet Garretton. Politibetjent Andrea (Monaghan) oppdager likheter med seriemorderen «Hviskeren» (Keaton) sine ugjerninger flere tiår tidligere. Hviskeren sitter imidlertid i fengsel etter at politimannen Pete (De Niro) til slutt pågrep ham. Andrea kontakter den nå pensjonerte Pete for å be om hjelp til å løse saken før den kidnappede gutten blir det neste drapsofferet.
Et bredt spekter av sjangre
Samtidig kommer forfatteren Tom (Adam Scott) til samfunnet sammen med sønnen Jake (Acston Luca Porto) for å starte på nytt etter at moren i familien døde. Refleksjoner rundt foreldreskap flettes på en gripende måte inn i thrillerintrigen.
Manuset legger frem alle delene av historien allerede i innledningen, og det fungerer godt. Hele spekteret, fra en spenningsfylt kriminaletterforskning via et sorgtynget familiedrama til en flørt med det overnaturlige, får plass uten at det blir det minste trangt eller rotete.
Suggestiv dybde i bildene
Skuespillet er så troverdig at det føles som om jeg kjenner karakterene før de engang er blitt presentert. Naturligheten skaper mennesker jeg engasjerer meg i. I Keatons tilfelle får han det til å krype i meg av ubehag, akkurat slik det skal være når en slik rolle spilles virkelig bra. I tillegg til stjernene er Scott fenomenal i en følelsesmessig slagkraftig rolle.
Alt er utrolig flott iscenesatt med en belysning som finner den suggestive dybden i det mørkt stiliserte. Noen ganger skjærer sterkt dagslys inn i mørke rom på en effektfull og blendende måte. Kameraarbeidet er bevegelig og skinner ekstra sterkt når det overnaturlige antydes. Vinklene lar oss da på en dyktig måte bare ane at noe eller noen er der.
For bra til å bli sittende fast på strømmetjenester
Spenningen holdes i live hele veien, og sammen med den uhyggelige atmosfæren får den et steinhardt grep om publikum. Man aner aldri hvor den intelligent sammensatte historien skal føre hen. Den er ikke original, men regissøren James Ashcroft iscenesetter den på en tett og strengt kontrollert måte. Hvert eneste bilde og hvert dramatisk grep føles gjennomtenkt.
«The Whisper Man» er den rette filmen å velge når du vil ha velskapt underholdning som både berører og sørger for at nervene får en pirrende opplevelse. Den er altfor god til å bli sittende fast på en strømmetjeneste uten å bli vist på kino eller gitt ut i fysisk format.
Korte fakta om «The Whisper Man»
Regi: James Ashcroft
Skuespillere: Robert De Niro, Michelle Monaghan, Adam Scott, Michael Keaton, Acston Luca Porto
Sjanger: Thriller
Spilletid: 1 time 53 minutter
Tilgjengelig på: Netflix
Premiere: 28. august 2026
MovieZines karakter: 4 / 5