Filmen har et stort budsjett, en imponerende rolleliste og et interessant utgangspunkt, men resultatet er merkelig flatt. Den er faktisk fascinerende kjedelig. Flott å se på, men utrolig vanskelig å bry seg om.
Historien bygger på Peter Hellers roman fra 2012. En influensapandemi har utslettet mesteparten av menneskeheten. Mekanikeren Hig, spilt av Jacob Elordi, holder til på et avsidesliggende område i Colorado sammen med hunden Jasper og den tidligere marinesoldaten Bangley, spilt av Josh Brolin. De beskytter hjemmet sitt, leter etter forsyninger og holder fremmede på avstand.
To rake motsetninger
Hig og Bangley ser ulikt på tilværelsen. Hig håper fremdeles at det finnes gode mennesker og et bedre liv der ute, mens Bangley møter verden med mistillit og kynisme. Denne motsetningen kunne gitt filmen en interessant spenning, men manuset forklarer forskjellene altfor tydelig. Samtalene føles ofte skrevet for publikum, ikke som naturlige samtaler mellom to mennesker som har levd sammen lenge.
Etter hvert bestemmer Hig seg for å undersøke om det finnes noe mer der ute. På reisen møter han en far og datter, spilt av Guy Pearce og Margaret Qualley. Samtidig dukker en brutal gruppe kalt «reapers» opp, og her kunne filmen fått et etterlengtet løft, men actionsekvensene er overraskende ordinære. Til tross for et budsjett på rundt 110 millioner dollar er det få øyeblikk som virkelig imponerer.
Det største problemet er likevel ikke mangelen på action. En rolig og karakterdrevet postapokalyptisk film kan være langt mer spennende enn enda en eksplosjonsfest. Problemet er at karakterene aldri blir interessante nok. De virker mer som typer enn mennesker. (Den unge optimisten, den eldre kynikeren og den omsorgsfulle kvinnen.) Dermed blir det vanskelig å føle særlig mye når de settes i fare.
Potensial som fisler bort
Dette er frustrerende fordi grunnideen har et stort potensial. Det er også her følelsen av at boken garantert er bedre enn filmen melder seg, fordi historien virker rett og slett som om den har mer å by på enn filmen klarer å få frem.
Visuelt har filmen sine sterkeste sider. Det landlige Italia brukes som erstatning for USA, og landskapene er vakre. Flere bilder har storheten man forventer av en Ridley Scott-film. Samtidig er enkelte digitale effekter merkelig svake, og actionen ser tidvis overraskende billig ut.
Overraskende tafatt til Scott å være
Det aller mest overraskende er likevel hvor lite energi filmen har. Scott er jo som vi vet, kjent for filmer som kan være brutale, elegante og intense, men her virker regien nesten likegyldig. Selv når historien nærmer seg sitt mest dramatiske punkt, mangler scenene nerven som kunne gjort dem skikkelig minneverdige.
«The Dog Stars» er så absolutt ikke en katastrofe. Den er profesjonelt laget og flott fotografert, men filmen gjør for lite med det den har. Karakterene fester seg ikke, konfliktene mangler kraft, og de mest interessante ideene blir bare såvidt berørt.
Ridley Scott har jo laget mange filmer som sitter igjen lenge etter rulleteksten, men denne gjør ikke det. Faktisk, jeg tror jeg aldri kommer til å gidde å se denne filmen igjen.
Korte fakta: «The Dog Stars»
Regi: Ridley Scott
Skuespillere: Jacob Elordi, Josh Brolin, Margaret Qualley, Guy Pearce, Benedict Wong.
Sjanger: Drama, action, thriller
Spilletid: 1.t 58.minutter
Kinopremiere: 28. aaugust
MovieZines karakter: 2/5