I et hav av TV-serier med stadig færre episoder skiller Viaplays sykehusdrama «Doc» seg ut. Den første sesongen av serien, som ble lansert på strømmetjenesten i april, besto av ti episoder. Sesong to, som hadde premiere i helgen, vil i sin helhet bestå av 22 episoder på 40 minutter hver.
I den første sesongen ble vi kjent med den tøffe, men rettferdige dr. Amy Larsen, spilt av Molly Parker («Deadwood»), overlege i indremedisin ved Westside Hospital i Minneapolis. Etter en brutal bilulykke våkner hun opp uten minner fra nesten et tiår av livet sitt. Når hun vender tilbake til sin prestisjefylte jobb, møter hun en hverdag der både det profesjonelle og det private har endret seg i grunnen.
MZ fikk sjansen til å møte skuespillerne i et strålende Toronto, der serien for tiden spiller inn den kommende tredje sesongen. I tillegg til Molly Parker møtte vi også Amirah Vann, som spiller dr. Gina Walker («How to Get Away with Murder»), Jon Ecker, som spiller Dr. Jake Heller («Chicago Fire»), og det nye tilskuddet Blair Underwood, som spiller Dr. Benjamin Grant («Three Women»). Han har en gjesterolle i den siste episoden av sesong to, men er en del av den faste rollebesetningen i den tredje sesongen.
Hvordan forbereder man seg på å spille inn en sykehusserie?
Molly Parker: I begynnelsen følte jeg meg virkelig overveldet av den enorme mengden kunnskap som leger må tilegne seg. Det er ingen måte for meg å forberede meg på det. Det som var mer interessant for meg, var å prøve å forstå hvordan de tenker. Det er en systematisk måte å tenke på.
Blair Underwood: Jeg slår alltid opp ting, slik at jeg vet hva jeg snakker om. Å spille ulike yrkespersoner handler egentlig om å finne mennesket bak rollen. Hvorfor oppfører de seg slik de gjør? Men når det gjelder legeyrket, stoler jeg hele tiden på vår medisinske rådgiver Josh Hanner.
Amirah Vann: Ja, han hjelper oss enormt mye. Vi har også leger som er manusforfattere i forfatterteamet vårt, og det gjør virkelig at det føles autentisk. Til og med alle uttalene. Jeg kan bare lære det utenat hvis jeg virkelig forstår det. Det får meg til å føle meg som en liten vitenskapsmann.
Jon Ecker: Personlig begynte jeg å se på noen sykehusserier for å komme inn i den verdenen. Deretter prøvde jeg å se så mange dokumentarer jeg kunne finne om leger og livene deres, for å få en følelse av hvordan sjangeren ser ut i virkeligheten. For å se hvilket nivå av alvor eller dramatikk de tilnærmer seg arbeidet sitt med.
Overraskende lite blod på settet
Bare et steinkast unna konferanserommet der intervjuene fant sted, fikk vi også muligheten til å ta en titt bak kulissene. Produksjonsdesigner Gordon Barnes, geniet bak seriens omfattende visuelle verden, viste oss rundt i flere etasjer med futuristisk utformede venterom, operasjonssaler og røntgenrom. Unødvendig kunnskap: Det er ikke rennende vann i noen kraner, så hver eneste vanndråpe du ser er VFX. Og på grunn av juridiske begrensninger får de ikke vise ekte hjerteslag på hjertemonitorene.
Hvordan er det å jobbe på et sykehus? Hvor mye blod kommer dere i kontakt med på daglig basis?
Jon Ecker: Det er faktisk litt overraskende. Jeg tror de medisinske retningslinjene våre på en eller annen måte begrenser hvor mye blod vi bruker. Hvis noen blir amputert eller noe slikt, er det jo selvfølgelig massevis av blod. Det er alltid litt klissete.
Det er vanskelig for meg å si om det føles ekte, siden jeg ikke har medisinsk utdannelse. Alle maskinene fungerer på en eller annen måte, og jeg kan trykke på knappene og få dem til å pipe.
Molly Parker: Jeg elsker innspillingsmiljøet vårt. Jeg er jo her hver dag også, så jeg tror jeg har sluttet å se det på samme måte som dere ville gjort.
En gang, i forrige sesong, spilte jeg inn en scene der det var blod. Og av en eller annen grunn brukte vi bringebærsyltetøy eller noe slikt, noe som ikke fungerte i det hele tatt. Det var veldig klissete.
Den største premieren på Fox
Da «Doc» hadde premiere i USA på Fox i fjor, ble det den mest sette premieren på fem år. Rundt 16 millioner så den første episoden i løpet av elleve dager. Også her hjemme engasjerer sykehusserier som aldri før. Den norske serien «LIS», som hadde premiere i våres slo seerrekord på NRK. «Grey’s Anatomy» har underholdt i 23 sesonger, og HBOs «The Pitt» ble en stor suksess da den hadde premiere i fjor.
Hvorfor tror dere at sykehusserier er så populære?
Amirah Vann: Legestanden har så høy anseelse. Vi er alle avhengige av dem. Det er mennesker som risikerer livet for å holde verden i gang og sørge for at vi alle er trygge. Det er en naturlig tiltrekning til slike historier. Det er også godt drama. Og vi føler oss vel alle litt som leger nå for tiden, siden man kan google hva som helst og stille sin egen diagnose. Så det blir interaktivt på en helt ny måte.
Molly: Sykehus er noe de fleste har erfaring med. Det er også et takknemlig sted for en dramaserie. Det jeg virkelig elsket med den opprinnelige italienske serien, og med vår serie, er at grunnideen er så god. Dere vet, en person som har mistet en del av livet sitt, hukommelsen sin, og som må prøve å forsone seg med hvem hun er. Fortellerteknisk sett finnes det uendelige muligheter for å fortelle alle slags historier.
Det er en egen sjanger, med sine egne regler. Og innenfor den finnes det en svært kompleks og mangesidig person.
Er det noe fristende ved å miste åtte års minner? Ideen er skremmende, men fristende, og det er nok derfor handlingen er så interessant.
Molly Parker: Da vi begynte med serien, fikk jeg ofte det spørsmålet, og jeg svarte: absolutt ikke. Jeg vil ha både det gode og det dårlige. Jeg vil ha alle minnene mine.
Noe av det jeg har lært under arbeidet med serien, som jeg synes er veldig interessant, er at det finnes en Amy før ulykken og en Amy etter ulykken. Og det som virkelig definerer Amy etter ulykken, er at hun ikke har gått gjennom det svært alvorlige traumet som Amy før ulykken opplevde.
En av grunnene til at Amy kan være mer sjenerøs, mer empatisk, mer åpen og mer sårbar i nåtiden, er at hun ikke har opplevd det umiddelbare traumet ved å miste sønnen sin. Og jeg tror det gir henne en slags frihet i nåtiden.
Blair Underwood: Jeg synes det der er utrolig fascinerende. Virkelig. Mitt første svar: absolutt ikke. Jeg har en 94 år gammel far som har Alzheimers nå, og det er fryktelig smertefullt å se hva han ikke lenger husker.
Og jeg må også si at det er en skuespillers mareritt å miste hukommelsen. For hvem som helst, egentlig, men spesielt for oss, siden det er slik vi tjener til livets opphold – ved å huske replikkene våre, spesielt på scenen.
De to første episodene av sesong to av «Doc» hadde premiere i går på Viaplay. Ny i rollebesetningen denne sesongen er også Felicity Huffman, som spiller dr. Amy Larsens mentor, dr. Joan Ridley.
Les også: «LIS 2» har fått premieredato – her er alt vi vet om oppfølgersesongen
Les også: NRK presenterer høstens underholdning – «LIS 2» og nye «Vikinger vs. nazister» står på menyen