10 episke filmer verdt å oppdage etter «The Odyssey»

Man kan kanskje tenke at det finnes mange episke storfilmer, men det kan være overveldende å velge blant dem. MovieZine har bidratt med vårt ved å plukke ut ti stykker vi skal se etter «The Odyssey». Gjør det samme!

Publisert:

Episk historiske epos som «Odysseen» danner grunnlaget for historiene vi ser på film hver dag. Derfor kjenner vi igjen historiens forløp i filmene, selv om vi kanskje ikke er kjent med originalverkene.

Mye av «Odysseen» finnes for eksempel i «Oppdrag Nemo» (2003). En far, Odysseus/Marvin, er ute på et eventyr for å gjenforenes med sønnen Telemachos/Nemo, og underveis møter han prøvelser før han til slutt når målet sitt. Ja, kort sagt stemmer det overens. Poenget er at disse episke sagaene tiltrekker oss; vi vil se dem om og om igjen.

Nå som Christopher Nolans «The Odyssey» endelig har hatt premiere, og et fantastisk eventyr som overgår vår villeste fantasi kan nytes på kinoer over hele landet, vil vi her anbefale flere episke filmer.

Ja, man har blitt helt overveldet – eller hva vet vi? Kanskje man ikke fikk det man lette etter. Uansett hva, kommer man hjem på jakt etter flere eventyr, kamper og svimlende utsikter – da må man stille sulten med flere episke storfilmer!

MovieZine har satt sammen en liste med ti filmer som jeg vender tilbake til når jeg vil reise langt bort på korstog, vandre på Golgata eller kjempe i Troja, uten å forlate sofaen min.

10. Alexander (2004)

Før Colin Farrell krøp rundt i Gothams kloakker, erobret han land og riker.

Oliver Stone står bak kameraet når Colin Farrell spiller rollen som en av verdenshistoriens største ledere, Aleksander den store. Aleksander er konge av Makedonia og ønsker å ta over det persiske imperiet. Han erobrer alt og fortsetter lenger enn noen vestlig erobrer noensinne har gjort, helt til India.

«Alexander» hadde premiere i 2004 og har en utrolig stjernespekket rollebesetning – Jared Leto, Anthony Hopkins, Angelina Jolie, Christopher Plummer og Val Kilmer – men likevel ble filmen møtt med mer kritikk enn ros.

Å se «Alexander» på nytt så mange år senere har fått meg til å revurdere en film som jeg tidligere anså som et lite fiasko. I dag ser jeg ambisjonene, jeg gleder meg over å se Val Kilmer, og fremfor alt ser jeg tilbake på begynnelsen av 2000-tallet, da man strømmet penger over middelmådige historiske dramaer – noe som riktignok tok tjue år før jeg klarte å fordøye det. Se «Alexander», du vil ikke angre.

9. Ben-Hur (1959)

Den episke hesteløpsscenen i «Ben-Hur».

Den klassiske filmen «Ben-Hur» vant hele elleve Oscar-priser i 1960. Filmen kan virke som en utfordring å sitte gjennom med sin spilletid på 212 minutter, men byr på minneverdige scener fra begynnelse til slutt. Blant annet den berømte, ni minutter lange og intense hestevognsløpsscenen – en av filmhistoriens mest ikoniske sekvenser.

«Ben-Hur» utspiller seg i Jesu levetid, og vi følger den jødiske prinsen Judah Ben-Hurs liv. Ben-Hur blir forrådt av sin barndomsvenn, Messala, og anklaget for et drapsforsøk. Han blir dømt til slaveri på romerske galeier, og der ytres de berømte ordene:

«Jeg kan ikke tro at Gud har latt meg leve i disse tre årene, for å dø lenket til en åre.»

Etter flere år som slave klarer Ben-Hur å gjenvinne sin frihet og vender tilbake med ett eneste mål – å hevne seg på Messala. Konflikten mellom dem kulminerer i det dramatiske og livsfarlige kappløpet. En film av episke proporsjoner som man rett og slett ikke må gå glipp av.

8. Kingdom of Heaven (2005)

Skuespilleren som gjemmer seg bak masken, ville ikke avsløre hvem han var for å bevare mystikken.

I den tiden da Orlando Bloom var med i alt, spilte han også sin desidert beste filmrolle i Ridley Scotts middelaldermesterverk «Kingdom of Heaven».

Smeden Balian (Bloom) har mistet alt han holder kjært i livet etter at kona hans begikk selvmord. Han er helt nede når ridderen Godfrey (Liam Neeson) dukker opp og tilbyr ham å bli med på en reise.

Dette skal vise seg å bli starten på et korstog til Jerusalem. Med reisen følger også et løfte om at Balian avlegger en hemmelig ed. Han skal beskytte de hjelpeløse, sikre freden og streve etter harmoni mellom religioner og kulturer.

«Kingdom of Heaven» er episk i alle versjoner, men hvis man vil ha tak i den hellige gral, er det director’s cut man bør se, synes jeg.

7. Braveheart (1995)

William Wallaces krigsmaleri er fremdeles ikonisk.

William Wallace, den skotske frihetskjemperen spilt av den nå for tiden litt sprø, men likevel forbannet geniale Mel Gibson, er kanskje ikke helt historisk korrekt, men hva gjør det når han bokstavelig talt kjemper for konge og fedreland for å frigjøre Skottland fra den britiske tyrannen kong Edvard I.

Mel Gibson gir alt i rollen som William Wallace, og han ble dessuten belønnet for beste regi og beste film. Ikke dårlig gjort!

6. 300 (2006)

Gerard Butler trente hardt for å se ut som en superhelt i «300».

Gerard Butler spiller kong Leonidas i den ikoniske blockbusteren «300», regissert av Zack Snyder, som egentlig hadde Brad Pitt som førstevalg etter å ha sett ham i «Troja» (2004). Men jeg er glad for at Butler fikk sin uten tvil mest ikoniske rolle.

I «300» står slaget ved Thermopyle i fokus – en krig som ble utkjempet mellom spartanernes konge Leonidas og hans 300 soldater mot den persiske kongen Xerxes’ hær med over en million soldater. Hvordan skal dette ende?

Snyder regisserer kanskje sin mest adrenalinladede film noensinne, der absolutt alt er skrudd opp til det ytterste. Magemusklene ser ut til å eksplodere fullstendig, og «This is Sparta» setter seg fast i en hel generasjon.

Filmen er basert på Frank Millers tegneseriealbum, og hele filmen føles virkelig som en tegneserie. Et tidsdokument som er unikt, for å si det mildt.

5. Gladiator (2000)

«Are you not entertained?»

Det finnes kanskje ingen film som har så mange minneverdige sitater som «Gladiator», og ingen kan levere poeng som Russell Crowe i Ridley Scotts enestående film. I «Gladiator» blir generalen Maximus forrådt, og hans kone og barn blir myrdet; han blir gjort til slave og solgt til gladiatorkampene – der han finner sitt livs kall.

Jeg har gjennom årene hatt mine innvendinger, men jeg kan ikke benekte at «Gladiator» er av episke proporsjoner. Jeg synes ikke filmen som helhet alltid fungerer, men hvis man vil se et mesterlig og episk eventyr, er den ganske vanskelig å slå. Jeg synes også at oppfølgeren har sine øyeblikk.

4. The Last Temptation of Christ (1988)

William Dafoe som Guds sønn i «The Last Temptation of Christ» (1988)

Martin Scorsese tar nesten alltid opp tro i en eller annen grad i filmene sine, men i «The Last Temptation of Christ» går han «all in» og lager en film som for mange er kontroversiell, om Jesu siste tid i livet.

At Scorsese tar opp tro i filmene sine, er ikke noe merkelig, ettersom han lenge ønsket å bli prest, men det endte, heldigvis, med at han i stedet velsignet oss med filmene sine.

I hovedrollen som Jesus ser vi William Dafoe, som spiller ham på en svært menneskelig måte, der vi får se hans svakheter og sårbarhet før han skal korsfestes for våre synder. I de øvrige rollene ser vi blant annet Harvey Keitel som Judas og David Bowie som Pontius Pilatus. Ja, dere leste riktig.

3. Lawrence av Arabia (1962)

Peter O’Toole som T.E. Lawrence.

Basert på en sann historie om T. E. Lawrence, som viet to år av sitt liv til å forene arabiske stammer mot den tyske fienden. Han spilles på ikonisk vis av Peter O’Toole i David Leans film.

«Lawrence of Arabia» er en film som har inspirert mange, og som man kjenner igjen scener fra fordi de har blitt gjenskapt så mange ganger. Det var en av filmene Christopher Nolan viste for rollebesetningen i «The Odyssey». En stor inspirasjonskilde som man kan se mange likheter med i filmen.

Det var spennende for meg å se «Lawrence of Arabia», siden den har lagt grunnlaget for så mange av de episke filmene vi ser i dag. Se den du også, og tenk over hvilke filmer som kan ha hentet inspirasjon fra Leans mesterverk.

2. Spartacus (1960)

Kirk Douglas som «Spartacus» i den episke storfilmen fra 1960.

Ingen ringere enn Stanley Kubrick står bak det storslåtte dramaet «Spartacus», en film som inneholder en av filmhistoriens mest storslåtte sluttkamper med tusenvis av statister, hvorav mange var ekte spanske soldater.

Det var en turbulent og svært stor produksjon, selv etter dagens målestokk. Før Kubrick overtok regien, hadde Anthony Mann allerede startet produksjonen, men på grunn av uenigheter med Kirk Douglas ble de tvunget til å bytte regissør. Filmen kostet rundt 12 millioner dollar å spille inn, en enorm sum på den tiden, men det viste seg å være verdt det, for filmen er like god nå som da den hadde premiere i 1960.

«Spartacus» ble spilt inn over 167 dager med den da 31 år gamle Kubrick bak kameraet. Peter Ustinov spøkte med at datteren hans, som ble født i begynnelsen av innspillingen, hadde rukket å begynne i barnehagen da de endelig var ferdige.

Kirk Douglas spiller hovedrollen som Spartacus, en romersk slave og gladiator som kom til å lede et opprør mot den romerske republikken. Filmen ble belønnet med fire Oscar-priser, blant annet gikk prisen for beste mannlige birolle til Peter Ustinov for rollen som Batiatus. I de øvrige rollene ser vi blant andre Laurence Olivier, Tony Curtis og Charles Laughton.

1. Troja (2004)

Wolfgang Petersen gjorde en strålende jobb da han regisserte «Troy».

Christopher Nolan var allerede for 22 år siden på utkikk etter å regissere historien om Troja, men Gotham ble hans kall. Det tok ham to tiår, men nå har han laget et av historiens mest episke dramaer, og det finnes vel ingen annen film enn den legendariske «Troy» å ty til når man vil ha mer gresk mytologi.

Brad Pitt, som spiller Achilles i filmen, er så godt som usårbar. Sverdhugg og piler kan ikke drepe ham. Det skyldes at moren hans, Thetis, dyppet ham i elven Styx da han var barn, og han er beskyttet over hele kroppen bortsett fra akillessenen, som på engelsk jo heter «Achilles tendon». Ironisk nok rev Brad Pitt av sin venstre akillessene under innspillingen av filmen, og man ble tvunget til å utsette innspillingen i flere måneder.

Man kan vel si at Paris (Orlando Bloom) skaper skikkelig kaos når han bortfører Helena (Diane Kruger) fra Menelaos (Brendan Gleeson); dette brukes som påskudd for at Sparta skal angripe Troja, og der forbereder hærfører Hector (Eric Bana) seg for krig. Det er hele premisset for filmen, men det skal snart bli skikkelig komplisert – men det er vanvittig underholdende å se på.

«Troy» har med tiden blitt en favoritt blant fans, men har, så vidt jeg forstår, alltid blitt ansett som et historisk drama av lavere klasse. For meg er det forbløffende. «Troy» bør betraktes som en udødelig klassiker som man kan se om og om igjen.

Det passer egentlig veldig bra å se «Troy» før man ser «The Odyssey», siden det er hendelsene som leder opp til Odysseus’ reise tilbake til Ithaka.

Les også: George Clooneys egen «Odysseen» hadde premiere i 2000 – morsommere enn Nolans

Les også: «The Odyssey» erobrer verden! Nolans største premiere spiller inn 258 millioner dollar

Les mere