Da Sam Raimi og collegevennene hans slapp lavbudsjettfilmen «Evil Dead» løs på kinopublikummet i 1981, var blandingen av svart humor, kreativ splatter og filmreferanser noe helt nytt.
Den satte dessuten den fremtidige «Spider-Man»-regissøren Raimi på kartet, og Bruce Campbell ble et ikon innen sjangeren som den stadig utsatte helten Ash.
Den sensasjonelle kultstatusen kom nesten umiddelbart, og ikke uventet fulgte to oppfølgere, en nyinnspilling, en TV-serie og rebootet «Evil Dead Rise».
Nå er nok en ny film i serien i «Evil Dead Burn» på kino, laget av den franske «Infested»-regissøren Sébastien Vaniček, med Raimi som en av produsentene.
Vi kan trygt forvente et nytt vanvittig eventyr fullt av splatter og praktiske effekter – hva er vel bedre å varme opp med enn å se tilbake på seriens mest voldelige øyeblikk?
10. Dobbelt trøbbel – «Army of Darkness» (1992)
Raimis tredje film om Ash, der den demonbekjempende helten havner i middelalderen sammen med kong Arthurs riddere, er (u)kjent for å satse på mer humor og The Three Stooges-lignende slapstick.
Selv om virkelig grov splatter mangler – på godt og vondt – finnes det her noen effekter som er like inspirerte som de er frastøtende.
I en sekvens havner Ash i en vindmølle der han kjemper mot – eller rettere sagt blir torturert av – en gruppe ondsinnede miniversjoner av seg selv.
Det hele eskalerer når de trenger seg inn i kroppen hans, hvorpå en fullvoksen dobbeltgjenger vokser frem – ut av Ashs egen kropp!
Det meste foregår i måneskinnets silhuett, men nærbildet av et øye som titter frem fra Campbells skulder er kroppshorror på Cronenberg-nivå som får det til å ryste kroppen.
9. Den som krever mye – «Evil Dead II» (1987)
Selv om Raimi ikke var fullt så blodig og voldelig i filmene sine, var han uten tvil en mester i å finne ekle og til og med motbydelige måter å slenge rundt lemmer og andre kroppsdeler på.
I en av de raskeste (blunk, og du går glipp av den), men absolutt morsomste scenene i oppfølgeren, havner et øye der man minst venter det – og ønsker det.
Ash og vennene hans (som ennå ikke er blitt besatt av demoner) kjemper mot den monstrøse Henrietta, som prøver å komme seg ut av kjelleren.
I et forsøk på å lukke kjellerluken hopper Ash på den, hvorpå hodet hans blir klemt fast og øyet spretter ut og flyr rett inn i munnen på stakkars (Kassie Wesley).
Det er en like klassisk som uhemmet morsom effekt, som i ulike varianter ble gjentatt i både Raimis «Drag Me to Hell» og «Evil Dead Rise».
8. Bevis på hårsårhet – «Evil Dead Rise» (2023)
Den sjette filmen er heldigvis full av oppfinnsomme blod- og voldseffekter som til og med overgår remaken fra 2013, men man setter lista høyt allerede i den heftige åpningen.
Som et kjærlig blunk til de gamle filmene starter historien med ungdommer på ferie i en hytte i skogen.
Den muntre stemningen blir ganske raskt ødelagt når stakkars Jessica (Anna-Maree Thomas) ser ut til å ha blitt rammet av en mystisk sykdom.
Publikum aner at infeksjonen heter Deadite – seriens onde demoner – men Teresa (Mirabai Pease) er dessverre uvitende om dette.
Når hun prøver å ta seg av sin syke venninne, svarer denne med å brutalt skalpere henne ved å rive av hestehalen hennes.
En effekt som sikkert vil gi selv den minst hårfølsomme seeren et skikkelig sjokk, og det hele blir ikke bedre av et klissete nærbilde av den blodige hodebunnen.
7. På tide med nye briller? – «Evil Dead» (2013)
Eric (Lou Taylor Pucci) regnes av mange som en av skrekkfilmens mest irriterende nerds når han nysgjerrig leser opp farlige vers fra en mystisk bok man åpenbart ikke skal lese fra!
Man kan jo rolig konstatere at han får sin velfortjente straff når vennene hans en etter en blir besatt, ikke minst Olivia (Jessica Lucas).
Når han skal undersøke venninnens tilstand, hukende i et mørkt bad med en blinkende lampe – alltid et godt tegn – møter han og vi en mindre hyggelig overraskelse.
Olivia har begynt å skrape av seg ansiktet med en glassbit og går snart løs på Eric ved å stikke ham i skulderen og deretter gjennom brillene – med en sprøyte!
Han gjør snart kort prosess med den voldelige damen ved å slå henne i stykker med et servant før han langsomt trekker sprøyten ut av øyet hennes.
Den mest voldelige torturpornoen fra en hvilken som helst «Saw»-film bleikner i sammenligning…
6. Smeltepunktet – «Evil Dead» (1981)
Originalfilmen må ha hatt et ekstremt lavt budsjett – Raimi og vennene hans laget den som et collegeprosjekt – men de utnyttet det godt med flere splatter-effekter enn det publikummet var vant til i 1981.
Det kulminerer passende nok i den ville finalen der Ash desperat kjemper mot sine døde venner, som nå er nådeløse Deadites.
Han innser at den beste løsningen er å brenne boka som har vekket demonene til live, og snart smelter gruppa sammen til en herlig, boblende røre av kroppsdeler, blod og annet ekkelt.
Med Raimis kombinasjon av praktiske effekter og stop-motion er det neppe realistisk, men definitivt en av de mest ekle klimaksene fra 80-tallet.
5. Hun kom, hun sverget, hun seiret – «Evil Dead» (2013)
Si hva du vil om Fede Álvarez’ remake, men heltinnen Mia Allen (Jane Levy) er minst like tøff og hardtslående som Ash.
Dette blir definitivt tydelig i den fantastisk blodige finalen, som også fungerer som hennes endelige oppgjør med demonene som har plaget henne og vennene hennes en hel natt.
Etter besettelse, tortur og tapet av alle vennene sine og broren sin får hun endelig sjansen til, i et regn av blod, å hevne seg på «The Abomination», en ondskapsfull klon av seg selv.
Hennes brutale henrettelse med motorsag er like mye en metafor for kampen mot rusmisbruk som en tilfredsstillende splatterfest. «Feast on this!»
4. Cheezy angrep – «Evil Dead Rise» (2023)
«Evil Dead»-demonene har aldri vært fremmede for å bruke diverse verktøy og redskaper for å torturere ofrene sine, ikke minst kjøkkenredskaper.
Det verste valget finner vi imidlertid i den sjette filmen, der bruken av et rivjern får selv den mest hardbarkede splatterentusiasten – meg selv inkludert – til å vri seg.
Når den besatte Bridget (Gabrielle Echols) angriper i kjøkkenet, prøver heltinnen Beth (Lily Sullivan) å forsvare seg med nevnte rivjern.
Den kreative demonen snur imidlertid situasjonen og klarer, akkurat som en blodig parmesanost, å skjære av noen strimler kjøtt fra Beths ben mens hun prøver å flykte.
Rivjernet ble flittig brukt i markedsføringen som en liten spoiler, og er langt fra det aller blodigste øyeblikket i filmen.
Men det er likevel en forferdelig, visuell effekt som får det meste av det originalhelten Ash har blitt utsatt for til å virke som små skrubbsår.
3. Skarp tunge – «Evil Dead» (2013)
Mens Raimis originale trilogi var av den relativt mildere sorten, med mer vekt på humor, slapstick og morsom splatter, er det nesten jevnt mellom remaken og «Rise» når det gjelder brutal ultravold.
Men Fede Álverez’ nyversjon skrudde opp nivået så mye at den uten tvil kan kåres til 2013s blodigste og mest voldelige film.
Dette kommer spesielt tydelig frem i den beryktede scenen med en kniv med utskiftbart blad og en viss tunge som kommer ille ut etter en kyssescene av verste sort.
Her er det den destruktive Abomination Mia (Jane Levy) som går løs på stakkars Natalie (Elizabeth Blackmore).
Når Natalie forsvarer seg med det nevnte våpenet, tolker den listige demonen det som en pervers invitasjon, deler tungen i to før hun kaster seg over sitt motvillige offer. Mangelen på samtykke har aldri vært så åpenbar…
2. Nærkontakt av tredje grad – «Evil Dead» (1981)
En av de mest kontroversielle og sjokkerende sekvensene debuterte allerede i originalfilmen og ble gjentatt både i del to og i nyinnspillingen.
Det er imidlertid fortsatt i Raimis første film at stakkars Cheryls (Ellen Sandweiss) møte med et klåfingret tre er på sitt mest skremmende.
Når Ashs søster og den som kunne ha blitt vår heltinne, desperat løper ut i skogen, blir hun angrepet av grenene fra et demonbesatt tre, noe som fører til… ja, det verste man kan tenke seg.
Scenen har blitt diskutert som en mer unødvendig form for voldtekt, og Raimi har selv sagt at han angret på den.
Men selv om nyinnspillingen gjør scenen enda mer motbydelig, setter originalen standarden høyt, ettersom man etter voldshandlingene lurer på om det faktisk kan bli verre – og det blir det.
1. Håndtering av de udøde – «Evil Dead II» (1987)
Få scener i serien – og i skrekkgenren generelt – er så ikoniske som vår stakkars, stadig utsatte helt Ashs kamp med sin demonbesatte hånd.
Campbell leverer sin beste prestasjon gjennom hele serien, der han ofte på egen hånd kjemper mot alt fra dansende lik til lattermilde dyrehoder.
Men høydepunktet er uten tvil når hans egen hånd blir besatt, hvorpå en voldsom og for det meste komisk kamp innledes, der hånden med diverse våpen har overtaket.
Dette varer helt til Ash spidder motstanderen fast i gulvet med en kniv, og så vidt klarer å kappe den av med motorsag.
Remaken fra 2013 utviklet scenen med en elektrisk kjøttkniv, men originalen er fortsatt overlegen med Campbells prestasjon, uhemmet slapstick og litervis av blod som spruter.
Les også: Regissøren av «Evil Dead Burn»: «Jeg håper publikum forlater salen helt utmattet»
Les også: Derfor bruker «Evil Dead Burn» ekte ild og ikke teit CGI