NRKs nye sykehusdrama «LIS» (lege i spesialisering) tar for seg hverdagen ved akuttmottaket ved Sykehuset Innlandet. I sentrum står den nyutdannede legen Petra som gruer seg til sin første nattevakt og alle utfordringene hun kommer til å bli kastet ut i på sykehuset.
«LIS» er ikke bare tidenes første norske sykehusdrama (på tide, si!) – den kommer også i en tid hvor nettopp slike serier igjen har fått sin renessanse internasjonalt. HBOs «The Pitt» har slått svært godt an de siste årene, den nye «Doc» kom tidligere i vinter på Viaplay, og snart kommer også Netflix med sin egen nye norske serie «Legevakten» med Sara Khorami i front.
Det ubehagelige møter det oppslukende
Undertegnede er blant dem som aldri har sittet klistret til en skjerm for å se konkrete sykehusserier. Ikke fordi de er verken dårlige og overfladiske, ei heller lite medrivende. Nei snarere tvert imot – de er en type underholdning som går rett i blodet og (be)rører nærmest umiddelbart. Men det er noe ubehagelig over det å se mennesker i både fysisk som i psykisk ubehag, være det seg grusomme ulykker, operasjoner, smerte og lidelse.
Samtidig er de mentale og emosjonelle aspektene vel så ubehagelige – frykt, redsel, sjokk, hjerte og smerte, samt pårørende som må vente i lidelsesfulle minutter på utfall av skader og operasjoner.
Med andre ord – sykehusserier er svært så engasjerende og omgripende på en måte som tilfører den noe unikt i genren – den får mye «gratis» i sin umiddelbare dramaturgi. Her trengs ingen lang, grundig og dyptgående oppbygning. Folk skader seg, havner i ulykker eller påfører seg selv lidelser, daglig.
Slikt skjer hele tiden, uventet og plutselig, og man trenger ingen introduksjon til hendelser for å skjønne hva som har skjedd. Dette tilfører sykehusgenren dette umiddelbare som tar oss med rett med inn i dramatikken og som går rett i blodet på oss.
Spekket med karakterer, miljø og mangfold
Og nettopp dette er det som også kjennetegner en serie som «LIS». Allerede på sin første nattevakt, kastes Petra ut i den ene utfordrende situasjonen, etter den andre. Akuttmottaket får inn sårede mennesker, samtidig som nye rutiner, praksis og lærdom, skal utføres under sterkt press og forventninger. Da går ikke bare pulsen opp på Petra, men på oss tilskuere også, og serien får nettopp den nevnte intensiteten som beskriver genren.
I hovedrollen står Elpida Stojcevska («Tre menn til Vilma») som har noe påfallende likt med Renate Reinsve over seg. Et skarpt blikk, emosjonell tilstedeværelse uten overspill, en rolig og behagelig stemme og natur som karaktertrekk – en type personlighet man absolutt ville hatt til hjelp om man var pasient på et sykehus.
Rundt seg omgås hun med en haug kjente navn. Her er (nærmest selvsagt) alltid solide Anders Baasmo, Sofia Tjelta («Delete Me»), Deniz Kaya («Pørni»), Thomas Gullestad («Den 12.mann»), med flere. Det er i det hele tatt et rikt klaraktergalleri her, som seg hør og bør på en slik arbeidsplass, inkludert pene og søte biroller som tilfører serien dybde, mangfold, sjarm og troverdighet rundt et så stort sted.
Effektiv og engasjerende
Serieskaper er manusforfatteren Karianne Lund («Okkupert», «Stjernestøv», «Hybris»). Det er åpenbart at serien har jobbet mye med å fremstå troverdig. Her brukes (i hvert fall for meg) et troverdig og realistisk sykehusspråk, med tilhørende faguttrykk, termer, ord og benevnelser. Skuespillerne er jevnt over gode, uanstrengte og føles å gå rett inn i miljøet.
Parallelt klarer den å oppnå ikke bare den nevnte umiddelbare tiltrekningskraften, men også en respekt overfor yrket, for situasjonene helsepersonell daglig møter og må stå i. Stresset, valgene, dramaet og følelsene som Petra og de andre opplever, overføres effektivt til oss som overværer det hele.
Serien er ellers også god på å skildre bredden, mangfoldet og spekteret fra toppledelse og nedover i rekkene, til folkene på gulvet. Den viser mye, uten å overforklare, noe som gir oss seere en ypperlig «observasjonspost» ved dette sykehuset.
«LIS» er rett og slett en veldig engasjerende serie, hvor mangfoldet, tempoet, dramaet og det mellommenneskelige oppleves å være veldig godt skrevet, balansert, fordelt, spilt og skildret. Dette kunne fort blitt en både rotete og gnålete heseblesende sykehushverdag, men skaperne er gode på å holde seg til konkrete hendelser og karakterer så det ikke blir alt for mye på én gang. For oss som i utgangspunktet er litt skeptiske til ubehagelige sykehusserier, minner «LIS» oss på hvorfor slike er så populære og hvor effektivt og givende dette er som underholdning.
(Anmeldelsen er basert på 5 av 8 episoder)
Korte fakta om «LIS»
Skapt av: Karianne Lund
Medvirkende: Elpida Stojcevska, Anders Baasmo, Sofia Tjelta, Deniz Kaya, Thomas Gullestad, Taume Dery
Sjanger: Drama
Lengde: 8 episoder
Premiere: 11. april 2026
Vises på: NRK
Vurdering: 4 av 5