I en tid med stadige «Star Wars»-prosjekter er det lett for fansen å ta merkevaren litt for alvorlig.
Den ikoniske sci-fi-sagaen har tross alt vært bygget på et bevisst latterlig og matinéaktig premiss siden starten. En som forstod dette til fulle, var komediens mester Mel Brooks.
Brooks trenger definitivt ingen introduksjon, men hans ekspertise kan sees i filmer som her i Norge ofte fikk sine mer eller mindre rare titler. Han hadde tatt for seg westernfilmer, verdenshistorie og til og med Hitler før han på slutten av 1980-tallet ga seg i kast med filmtrilogien til George Lucas.
«Spaceballs», som kom ut i 1987, handler om en kjepphøy ung rompilot (Bill Pullman) og hans morsomme sidekick (John Candy) som må redde en prinsesse (Daphne Zuniga) fra den onde Dark Helmet (Rick Moranis).
«Star Wars»-vitsene kommer tett i tett i det som etter min mening er en av de beste parodiene som noensinne er laget. Alt fra «May the Schwartz be with you» til Master Yoghurt, Pizza the Hutt og alt mulig annet gjør den både underholdende og ekstremt treffsikker. Brooks’ filmografi er kjent for å være både lett å ta til seg og for sin svært gjennomtenkte og velskrevne humor.
Hvis vi skal snakke om ren helligbrøde, så vant «Spaceballs» faktisk prisen for verste film under The Stinkers Bad Movie Awards i 1987. På Rotten Tomatoes har den bare 52% fra kritikerne og ble dermed mottatt med heller mild kritikk da den kom ut. Den har imidlertid blitt noe av en kultklassiker med årene og har en publikumsvurdering på 83%.
En oppfølger er også under arbeid og ble nylig ferdigstilt, så hva er vel bedre enn å nyte denne komedieklassikeren!
«Spaceballs» kan nå strømmes på Netflix.
Les også: «Spaceballs 2» feirer innspillingsstart – med obskur «Star Wars»-referanse